SiD

Å bytte ut NSB er å kaste vekk skattebetalernes penger | Sigrid Hauge Nustad

  • Sigrid Hauge Nustad (17)

Overskuddet kommer til å gå til høytstående privatpersoner fremfor staten og folket, skriver Sigrid Hauge Nustad (17) Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Si ;D-innlegg: Vi risikerer en nedgradert jernbane i en tid der tog kun blir viktigere.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Engelsk jernbane er lenge blitt brukt som et eksempel på hvor dårlig det kan gå når man velger å privatisere, da det har ført til høyere priser og mindre pålitelige tog.

Nå har et av Englands største transportselskaper, Go-Ahead, fått tildelt Trafikkpakke Sør. Som utvekslingsstudent i England har jeg selv sett Go-Aheads ineffektivitet. Go-Ahead tilbyr i mitt område lite pålitelige fremkomstmidler, og de har fått slakt i engelske meningsmålinger.

Dette er et av selskapene som i fremtiden skal ta over togene våre. I årene som kommer skal hele landets jernbane privatiseres.

Dårligere tilbud

Jernbanepakke 4 har som mål å liberalisere og privatisere persontrafikk på jernbanen. Den norske stat skal gi makten over egen jernbane til EU, som skal dele opp og selge jernbanen til ulike selskaper.

Les også

Les mer om saken her: Britiske Go Ahead vant kampen om Sørlandsbanen

Sigrid Hauge Nustad (17) er medlem i Oslo SU. Foto: Foto: Privat

Dette vil ikke føre til mer konkurranse eller valgfrihet for kunden ettersom selskapene får eneretten til togstrekningene de kjøper. Det kan derimot bli vanskeligere å reise med tog over lengre strekninger, da du blir nødt til å forholde deg til flere ulike selskaper.

NSB som syndebukk

Som argument for utbyttingen av NSB blir gjerne dagens jernbaneproblemer tatt opp. Ifølge NSB var 88,4 prosent av alle tog i 2017 i rute, og den viktigste årsaken til forsinkelser var feil på skinnegang og signalfeil. Det er altså sannsynligvis kortslutninger og is eller stein i sporene som forsinker toget ditt, ikke NSB.

Privatisering av jernbanen betyr, som i andre tilfeller av privatisering, at overskuddet som tjenes går til høytstående privatpersoner fremfor staten og folket. I 2015 gikk NSB i overskudd med 2,8 milliarder kroner. Etter skatt og penger til vedlikehold og drift ga dette den norske stat 1074 millioner kroner rett i statskassen. Dette er penger som brukes på å forbedre velferden. Med privatiserte jernbaner går disse pengene til eierne av selskaper som Go-Ahead.

Må ikke gi fra oss makten

Private og offentlige markeder har forskjellig fokus. Der et statlig eid togselskap eksisterer for folkets behov, vil et privat eid ha fokus på profitt. De populære togstrekningene som gir mye profitt, er derfor ettertraktede og prioriterte, mens de mindre togstrekningene som gir lite eller ingen profitt, vil slite. Med et nasjonalt togsystem kan overskuddet fra en rute brukes til å finansiere en mindre, men nødvendig rute. Dette er ikke av interesse for selskaper som baserer seg på profitt. Private jernbaner er derfor dårlig nytt for små, lokale togruter.

Ved å gå nærmere en engelsk modell risikerer vi en nedgradert jernbane i en tid der tog kun blir viktigere. Vi kan ikke sitte stille og se på en suverenitetsoverføring som svekker den norske jernbanen til fordel for profitørene.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Si ;D
  2. Tog
  3. Vy
  4. Privatisering

Si ;D

  1. SID

    Mamma har fått kreft. Men dette er ikke et trist innlegg

  2. SID

    I desember er vi omtenksomme. Så kommer det nye året, og vi blir selvsentrerte igjen

  3. SID

    Jeg har vært klimaaktivist i seks år, men aldri vært så provosert som nå

  4. SID

    I Brasil lærer jeg mer om feminisme enn jeg gjorde på skolebenken

  5. SID

    De nye klesreglene til SATS er ikke krenkende. Å trene i magetopp er ingen menneskerett.

  6. SID

    Slangebitt er en glemt helsekrise det må snakkes mer om