SiD

Jeg mistet mye av ungdomstiden mens jeg ventet på Rikshospitalet | Noah Skullestad

  • Noah Skullestad (21)
    Noah Skullestad (21)
Etter å ha vært en kasteball mellom helseinstanser kom jeg meg gjennom nåløyet, og jeg har fått den behandlingen jeg følte behov for. Jeg er takknemlig, men det skal sies at veien hit ikke var lett, skriver Noah Skullestad (21).

Si ;D-innlegg: Det at jeg er trans, pleide å oppta hele hverdagen min. Nå er det noe jeg så vidt tenker på.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

I året som har gått, har det vært mye debatt rundt Rikshospitalets behandling av transpersoner ved NBTS (Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme).

Det har vært snakk om en økning av pasienter, om treg behandling og om ekskludering av de som ikke har et tradisjonelt maskulint eller feminint kjønnsuttrykk.

De fleste har snakket om å komme inn i behandlingen, men få har fortalt om hvordan det er å sitte igjen etterpå.

Kasteball mellom helseinstanser

Noah Skullestad (21)

Da jeg var 13 år, fant jeg selv ut at jeg var trans. Nå er jeg 21, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg trives med meg selv.

Etter å ha vært en kasteball mellom helseinstanser kom jeg meg gjennom nåløyet, og jeg har fått den behandlingen jeg følte behov for. Jeg er takknemlig, men det skal sies at veien hit ikke var lett.

Det jeg sitter igjen med nå, er en sorg over en ungdomstid som ble satt på vent.

De festet, jeg ventet

Den tiden klassekameratene mine brukte på å dra på sine første fester, brukte jeg på å vente på Rikshospitalet. Den tiden de brukte på å få seg kjæreste, brukte jeg på å være redd for at en eventuell kjæreste skulle føle seg lurt.

Det var ikke det at jeg ikke ville på de festene eller få meg kjæreste, det var det at jeg følte jeg ikke kunne før jeg fikk behandling.

Det er ikke sånn for alle, men jeg vet at det er sånn for mange.

Å være en ung transperson er utfordring nok

Det at jeg er trans, pleide å oppta hele hverdagen min. Nå er det noe jeg så vidt tenker på.

For det meste har jeg det veldig bra, og jeg har tatt igjen mye av det jeg tapte, men jeg må fortsatt lære å leve med konsekvensene av at behandlingsløpet tok så lang tid. Selv om jeg kan ta igjen det tapte, så kan man ikke oppleve ungdomstiden med den samme naiviteten som da man var 15 år.

Jeg får ikke gjort noe med at det er blitt sånn. Men jeg synes ikke det er greit at det fortsatt er sånn.

Det er ikke greit å la ungdom vente gjennom de årene som allerede er så turbulente, når det kan unngås. Det å være en ung transperson er en stor nok utfordring i seg selv.

Les også

Hetero, homo, bi eller trans - dette er smart å vite om kjønn og seksuell orientering


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Kjønn
  2. Transseksuell
  3. Oppvekst