Du trenger ikke skole for å være lykkelig

Si ;D-innlegg: Jeg har så vidt fullført 10. klasse, men jeg lever likevel ut drømmen min.

Jeg har droppet ut av tre forskjellige linjer. Jeg hadde en ambisjon om å bli make-up-artist, men jeg fikk flere ganger beskjed fra resten av samfunnet om at det ikke var bra nok. Du må ha skole. Vi har alle våre svake og sterke sider. Våre egne interesser. Det vi har til felles er at vi alle vokser opp.

Vi skal bli voksne og klare oss selv. Derfor må vi lære noe grunnleggende, altså allmennkunnskap.

Les mer i bloggenCaroline Sofie.

Det er fint å kunne litt matte til å klare å handle på butikken og betale regninger, men det er ikke bare det grunnleggende du skal kunne når du begynner på videregående. Plutselig handler ikke skole om å lære om verden og hvordan leve i den, men å ikke ha fravær. Stå på eksamen.

Gutt (17):

Sett ned på av voksne

Du kan være et naturtalent i et spesifikt fag, og så kommer du ikke inn på høyskolen du søkte på, fordi du ikke hadde gode nok karakterer i de andre fagene. Hvor håpløst er ikke det? Da jeg prøvde å gå design på videregående fikk vi nye prosjekter der vi skulle lage noe ubrukelig som bare ble kastet senere.

Jeg ble så lei. Lei av å måtte stå opp klokken syv fem dager i uken og legge energien min i ting jeg ikke så noe poeng i, ni timer om dagen. Jeg droppet ut .

På grunn av denne tankegangen har jeg blitt sett ned på av voksne, fryst ut av venner og det er blitt drama i familien. Så mye styr fordi jeg ikke klarte vanlig skolegang.

Ingen lærere hadde troen på meg.

Gjennom friårene mine hørte jeg ofte "du kommer ingen vei på den måten der" og "lykke til med å stå i kassen på Rema 1000".

Jente (17) er lei av at medelever ødelegger for læringen hennes:

Alt ordner seg

Så fordi jeg ikke har tenkt å fullføre videregående er fremtiden min hos NAV eller i kassen på en matbutikk? Det tviler jeg på.

Noen timer med sminkevideoer på YouTube har gitt meg mer enn syv måneder med videregående skole.

Jeg vil heller ha en jobb jeg gleder meg til å dra til, med mindre lønn, enn å ha en godt betalt jobb hvor jeg er avhengig av ferie og pause hele tiden. Nå driver jeg med noe som motiverer meg. Jeg koser meg når jeg er på oppdrag, selv om de ikke er betalt. Vennene mine hjemme snakker om hvor godt det blir med helg, drikke og fest.

Jeg gleder meg hver dag over å jobbe med det jeg liker, uavhengig av hvor mye jeg får igjen for det.

Jeg hadde egentlig heller ikke kompetanse til å komme inn hvor jeg går nå, make-up og styling på Norsk Fotofagskole. Jeg går i klasse med ferdig utdannede frisører og hudpleiere, men vet dere hva? Jeg kom inn likevel og klarer meg fint.

For første gang i løpet av alle årene jeg har prøvd å gå på skole, har jeg på følelsen at alt ordner seg denne gangen. Jeg har så vidt fullført 10. klasse, uten noen toppkarakterer, men jeg lever likevel ut drømmen min.