SiD

Du trenger ikke skole for å være lykkelig

  • Caroline Sofie Sivertsen

Gjennom friårene min hørte jeg ofte "du kommer ingen vei på den måten der" og "lykke til med å stå i kassen på Rema 1000", skriver

Si ;D-innlegg: Jeg har så vidt fullført 10. klasse, men jeg lever likevel ut drømmen min.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Jeg har droppet ut av tre forskjellige linjer. Jeg hadde en ambisjon om å bli make-up-artist, men jeg fikk flere ganger beskjed fra resten av samfunnet om at det ikke var bra nok. Du må ha skole. Vi har alle våre svake og sterke sider. Våre egne interesser. Det vi har til felles er at vi alle vokser opp.

Vi skal bli voksne og klare oss selv. Derfor må vi lære noe grunnleggende, altså allmennkunnskap.

Les mer i bloggenCaroline Sofie.

Det er fint å kunne litt matte til å klare å handle på butikken og betale regninger, men det er ikke bare det grunnleggende du skal kunne når du begynner på videregående. Plutselig handler ikke skole om å lære om verden og hvordan leve i den, men å ikke ha fravær. Stå på eksamen.

Gutt (17):

Les også

«Skolen har hemmet meg mer enn den har gitt meg»

Sett ned på av voksne

Du kan være et naturtalent i et spesifikt fag, og så kommer du ikke inn på høyskolen du søkte på, fordi du ikke hadde gode nok karakterer i de andre fagene. Hvor håpløst er ikke det? Da jeg prøvde å gå design på videregående fikk vi nye prosjekter der vi skulle lage noe ubrukelig som bare ble kastet senere.

Jeg ble så lei. Lei av å måtte stå opp klokken syv fem dager i uken og legge energien min i ting jeg ikke så noe poeng i, ni timer om dagen. Jeg droppet ut .

På grunn av denne tankegangen har jeg blitt sett ned på av voksne, fryst ut av venner og det er blitt drama i familien. Så mye styr fordi jeg ikke klarte vanlig skolegang.

Ingen lærere hadde troen på meg.

Gjennom friårene mine hørte jeg ofte "du kommer ingen vei på den måten der" og "lykke til med å stå i kassen på Rema 1000".

Jente (17) er lei av at medelever ødelegger for læringen hennes:

Les også

«Få latsabbene ut av klassen min»

Alt ordner seg

Så fordi jeg ikke har tenkt å fullføre videregående er fremtiden min hos NAV eller i kassen på en matbutikk? Det tviler jeg på.

Noen timer med sminkevideoer på YouTube har gitt meg mer enn syv måneder med videregående skole.

Jeg vil heller ha en jobb jeg gleder meg til å dra til, med mindre lønn, enn å ha en godt betalt jobb hvor jeg er avhengig av ferie og pause hele tiden. Nå driver jeg med noe som motiverer meg. Jeg koser meg når jeg er på oppdrag, selv om de ikke er betalt. Vennene mine hjemme snakker om hvor godt det blir med helg, drikke og fest.

Jeg gleder meg hver dag over å jobbe med det jeg liker, uavhengig av hvor mye jeg får igjen for det.

Jeg hadde egentlig heller ikke kompetanse til å komme inn hvor jeg går nå, make-up og styling på Norsk Fotofagskole. Jeg går i klasse med ferdig utdannede frisører og hudpleiere, men vet dere hva? Jeg kom inn likevel og klarer meg fint.

For første gang i løpet av alle årene jeg har prøvd å gå på skole, har jeg på følelsen at alt ordner seg denne gangen. Jeg har så vidt fullført 10. klasse, uten noen toppkarakterer, men jeg lever likevel ut drømmen min.

  1. Les også

    Inntak bør avgjøres av mer enn karakterer

  2. Les også

    Elever er mennesker, ikke tall

  3. Les også

    - Ensomhet største årsak til frafall i videregående skole

Flere artikler

  1. SID
    Publisert:

    Livet på skolen er ikke bare trist. Det er helt forferdelig.

  2. SID
    Publisert:

    Jeg droppet ut av videregående. Men jeg har en fremtid, og jeg har et mål.

  3. NORGE
    Publisert:

    Guro Granseth (19) har ikke fullføre videregående. For første gang er det regnet på hva de som faller utenfor, koster det offentlige.

  4. SID
    Publisert:

    Jeg er glad for at jeg droppet ut av skolen

  5. SID
    Publisert:

    Butikkansatte Tobias Lund (20): Arrogansen til kunder fra de «øvre samfunnslag» overrasker meg stadig

  6. SID
    Publisert:

    Jeg er så redd for ikke å lykkes. Ella i NRK P3-serien «Blank» representerer mange av oss 19-åringer akkurat nå.