Burde vi slutte med størrelser på klær, eller burde vi endre innstilling?
Man skal kanskje ikke sammenligne kroppen med en umalt vegg, men det kan hende at det er akkurat det som trengs.
Jeg er en 18 år gammel strikkedesigner, som for rundt fem år siden lagde en Instagram-konto for å vise frem strikkegleden min. Det siste året har kontoen vokst fort, og strikkegleden ble til jobb da jeg begynte å designe egne oppskrifter.
Som strikkedesigner er størrelser en stor del av hverdagen min. Jeg må passe på at alle føler seg velkommen i mitt strikkeunivers, for det er de.
Jeg har fått mange spørsmål fra følgerne mine om hvordan jeg skal jobbe mot kroppspress og negativitet knyttet til enkelte av de stigmatiserte størrelsene jeg bruker i oppskriftene.
Jeg har mye å si i debatten rundt størrelser. Men jeg føler det er lite jeg kan si, siden jeg har lite å klage over siden jeg selv faller inn i kategorien «straight size». Straight size vil si størrelsene 32–44 eller XXS-XXL, altså de størrelsene klesmerker «alltid» lager. Hvorfor de ikke har større og mindre størrelser enn dette som «ordinære» størrelser, har jeg ikke noe godt svar på.
Straight size er forresten et uttrykk jeg ikke kan fordra. Hvorfor skal noen størrelser defineres som straight, mens andre er «plus» og «petite»?
Fjerne eller endre
Som privatperson som kan finne klær i alle butikker jeg går inn, synes jeg altså det er vanskelig å delta i debatten knyttet til størrelser og kroppspositivisme.
Men som designer er det likevel viktig at jeg deltar, for det er min generasjon designere som skal fjerne normene som har slått dype og triste røtter i moteindustrien. Det er vår jobb å fremme alle kropper og å lage klær til absolutt alle.
Mange mener løsningen på størrelsesproblematikken er å fjerne størrelsene helt eller å bruke mindre negativt ladede ord i størrelsesbeskrivelsene. Altså å fjerne ord som «small» og «large» og heller gå ut ifra mer direkte beskrivende tall.
Jeg tror ikke å fjerne størrelsene helt er en god løsning. Å skreddersy klær er en lang og nøysom prosess som en kjapp moteverden med stadig nye trender ikke hadde klart å gjennomføre.
Enkel løsning
Ikke at jeg vil støtte alle «fast fashion»-merker som ødelegger miljøet, men det er en realitet at verden trenger billigere løsninger for dem som ikke har økonomi til å kjøpe spesiallagde klær til sine mål.
Å bruke mer beskrivende mål som størrelser er nok en bedre løsning, men samfunnet vil fortsatt assosiere høyere tall med en større størrelse. Så da er vi litt tilbake i kategoriene «large» og «small».
Hvis vi fjerner alle følelsene og det negative vi ofte assosierer med kropp, så handler mote om farger og litt matte.
Jeg tror løsningen er ganske enkel: Vi må normalisere størrelser. Størrelser er bare mål satt inn i et system for å komme så nær som mulig en standard som skal passe så mange kropper som mulig.
Størrelser er matte
Det er ganske tullete at vi skal ha negative assosiasjoner til noe så ordinært som mål. Det er centimeter. Litt som om du skal male en vegg. Da vil du gjerne vite hvor mange centimeter veggen er, for å passe på at du kan dekke hele veggen med maling.
På samme måte trenger designere bare å vite centimeterne på kroppen din for å vite hvor mye stoff som trengs for å dekke den.
Man skal kanskje ikke sammenligne kroppen med en vegg, men det kan hende at det er akkurat det som trengs.
Hvis vi fjerner alle følelsene og det negative vi ofte assosierer med kropp, så handler mote om farger og litt matte. Så la oss si det slik i første omgang: Størrelser er matte.
Og så må vi i fellesskap prøve å fjerne de negative følelsene rundt denne enkle matten og heller jobbe for å perfeksjonere den, sånn at alle kan finne klær som passer.
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
Debatt: Størrelsessystemet blir fort en merkelapp på kroppen og ikke klærne
Refser Kari Traa for klesstørrelsene
