Demonstrasjonen på kjøpesenteret lærte meg én ting: Jeg er selv en del av problemet

  • Ulrik Dager Sneve (21)
    Ulrik Dager Sneve (21)
Når skal vi begynne å rette pekefinger mot de som står for denne etterspørselen? Når skal vi gjøre noe med oss selv? spør debattanten.

Det burde være innafor å rynke på nesen når folk forteller at de skal på nok en helgetur til London.

Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes inn her.

Jeg har latt meg imponere av den siste tidens klimaaksjoner. Tomatsuppe på Van Gogh-maleri og forsøk på å lime seg til «Skrik» inne på Nasjonalmuseet har fått oppmerksomhet.

I tillegg gir disse stuntene uttrykk for en desperasjon jeg selv føler på hver dag, men som jeg ikke er kreativ eller modig nok til å vise. Her om dagen ble jeg imidlertid enda mer begeistret for en enklere og mer nøktern aksjon som jeg ble vitne til inne i kjøpesenteret på Trondheim Torg.

Peke på oss selv

En relativt stor gruppe demonstranter fra klimaaktivist-gruppen Scientist Rebellion lå helt stille midt på gulvet inne på kjøpesenteret en travel lørdag. De spilte døde for å illustrere at norsk olje tar liv.

Etter en liten stund innså jeg genialiteten i det hele. Aksjonistene hadde valgt ut et sted som på mange måter er kjernen i problemet: kjøpesenteret.

Det er vårt konsum av varer, med alt det krever av råvarer, energi og transport, som er grunnen til at vi står i en klimakrise. Equinor pumper ikke opp olje for moro skyld, de gjør det fordi etterspørselen er der. Dermed er det naturlig å spørre seg: Når skal vi begynne å rette pekefinger mot de som står for denne etterspørselen, når skal vi gjøre noe med oss selv?

Ok å rynke på nesten

Med det er jeg inne på det egentlige temaet for dette innlegget: Det burde være innafor å rynke på nesen når folk forteller at de skal på nok en helgetur til London, at de har kjøpt mange nye klesplagg, eller at de velger å kjøpe kjøttdeig hver eneste gang de skal ha taco.

Selvfølgelig er jeg, og de fleste andre, smertelig klar over at slike tiltak på individnivå ikke gjør noen forskjell på utslippene.

Likevel bør en kunne hevde at det er fruktbart å tørre å ta tak i roten til problemet og ikke bare kreve at politikere og næringslivet selv skal klippe ugresset. Man kan se for seg at det hadde blitt mer tyngde bak disse kravene, og at politikere automatisk hadde tatt dem mer på alvor, hvis folk flest selv hadde gjort seriøse tiltak for å redusere eget forbruk.

På tide med moralisme?

For det er nemlig ingenting som hindrer deg i å kreve at politikere og lederne gjør mer samtidig som du tar tak i deg selv. Etter min mening er de som sier noe annet, folk som ikke innser hvor stort problemet er, og ikke gidder å ofre noe.

Det er ikke helt nytt med moralisme i klimadebatten. Såkalt flyskam var på manges lepper for to-tre år siden, men konsensus den gangen ble vel at man ikke bør legge skam på folk. På samme tid opplyser Miljødirektoratet og Statistisk sentralbyrå om kun marginale utslippskutt i Norge, så man kan vel argumentere for at det i hvert fall ikke hadde gått noe dårligere om vi hadde hatt mer dårlig samvittighet.

Det virket som at aksjonistene fra Scientist Rebellion delte denne oppfatningen da de valgte kjøpesenteret, selve kjernen for overforbruk, som åsted for sin demonstrasjon. Forhåpentlig fikk de også noen som hadde planlagt å kjøpe seg noe de ikke trenger, til å tenke seg om to ganger.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg til saken!