SiD

Jeg var en sosial «outcast». I russetiden ble det enda tydeligere.

  • Tidligere avgangselev
    2021-kullet
Jeg kunne ikke være i russegruppe med noen med høyere sosiale verdi, skriver debattanten.

Å bli stemplet som upopulær preger meg fortsatt. Den sosiale avstanden er stor i ett og samme skolebygg.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Fra en «outcast»:

Hvordan var det å være utstøtt? Hva skjer i en lukket bås som består av unge som ikke har valgt det selv?

Jeg er 20 år, eller såkalt 02-er. Jeg kommer fra en by i Viken. På skolen tilhørte jeg en gruppe med folk som var «rare». Kanskje vi bodde på et sted hvor folk ikke er «rike». Kanskje vi hadde hobbyer som ikke er normen. Kanskje vi ikke hadde dyre nok produkter.

Vi vet ikke hvorfor vi ble satt i denne båsen. Vi tilhørte i alle fall en gruppe som ikke ble inkludert i store russebusser. Det bare var sånn. Den sosiale avstanden er stor i ett og samme skolebygg.

Formet russegrupper

Det er et sosialt hierarki. Det kan for eksempel handle om hvilken skole du gikk på tidligere, og hvem du blir likt av. Få elever, som meg, havner på bunnen.

Vi kan bli oppfattet som sære, «spesielle», avvikere. Vi kan noen ganger ikke relatere oss til hverandre engang – annet enn det å være avvist av majoriteten.

Du finner oss utenfor skolens område. Eller under trappen eller i et hjørne ingen finner oss. Selv hadde jeg en trapp jeg gråt i. Den var som et knutepunkt for elever som ikke sosialiserte seg ute i fellesområdene. «Depression corner», kalte vi det på kødd.

På videregående ga man generelt blaffen i sosial status og popularitet, men man så også hvem som hadde det. Man så hvem som festet med hvem, hvem som hang med hvem, og hvilke grupper som tok mye plass. Man så hva enkelte mente om avvikerne basert på blikkene deres.

Gruppene som hadde høy sosial kapital på ungdomsskolen, markerte seg fortsatt til en viss grad, men de kunne ikke ta over skolen på samme måte. De kunne bare forme russegrupper.

Det er en uskyldig handling og ikke noe man kan klandre dem for. Likevel tok russegruppene mye plass i det sosiale rom. Det var litt av en standard. Man skjønte for eksempel at en «outcast» ikke skulle bli med i en russegruppe med folk fra de mest populære geografiske områdene.

En fantastisk lærer

Russetiden gjorde de sosiale grupperingene enda tydeligere. Det ble mer synlig rent fysisk. Derfor droppet jeg russetiden før russetiden kunne ekskludere meg. Jeg gjorde det fordi jeg visste at den sosiale kapitalen min var lav.

Jeg vandret ikke, hadde ikke russekort selv om jeg ville, hadde ikke russebukse, hadde ingenting. Jeg var en sosial «outcast», og det var realiteten min. Jeg kunne ikke være i russegruppe med noen med høyere sosial verdi.

Å bli stemplet som upopulær preger meg fortsatt.

I ettertid er det vanskelig å se meg selv som noe annet enn en «social reject» (sosialt utstøtt), selv om jeg tar høyere utdanning nå. Å bli stemplet som upopulær preger meg fortsatt.

Når jeg tenker tilbake på tiden min på skolen, husker jeg klassen min i 9. og 10. klasse best. Læreren skapte samhold og var flink til å tulle med alle i timene. Vi lo sammen. Det var en inkluderingsprosess. Samtidig var læreren vår streng på at alle skulle ha en gruppe.

Det var det beste klassemiljøet jeg noen gang har hatt.

En av de populære guttene

Jeg husker også en av de populære guttene på videregående veldig godt. Han var ikke var redd for å se på meg og si «halla» eller gi meg et nikk. En gang spurte han til og med om å være på gruppe med meg. Frivillig. Han gratulerte meg med dagen på Facebook. Disse handlingene betydde så mye for meg.

Jeg tror det finnes flere løsninger mot ekskludering. Vi trenger lærere som min, som skaper et godt sosialt miljø. Som har sosiale forskjeller og strukturer som kampsak.

Og lærere, jeg hater å si det, men dere må se etter de sosiale strukturene blant elevene deres – for å bryte dem ned litt.

Jeg tror også at vi trenger gutter som han på skolen min. Er du populær, vær bevisst på at du har høy sosial kapital. Fortsett å ha det bra, men i tillegg: Se forbi sosiale hierarkier.

Si «halla» til en elev som går i hettegenser hver dag og ignorerer omverdenen med hodetelefoner. I det minste: Gi disse elevene et lite vink som anerkjenner at de eksisterer. Det gjør mye.

En prima mulighet

Generelt trenger vi å blande elever mer. Det handler ikke om å bli tvunget til å være med folk man ikke liker. Det handler om å gi blaffen i sosiale standarder. Man må tørre å snakke med folk fra andre sosiale grupper.

Er du populær, vær bevisst på at du har høy sosial kapital.

Til slutt trenger vi tiltak mot ekskludering. Russetiden er en prima mulighet, og jeg har tro på at 04-kullet og kullene etter vil gjøre det bedre enn oss. Jeg håper disse sosiale gruppene ikke vil eksistere i fremtiden. At for eksempel fotballfolk bare er en hyggelig gruppe som engasjerer seg i fotball, og som ikke bruker hobbyen som et sosialt maktmiddel.

For det er fortsatt unge som gjemmer seg under trapper og hjørner der det ikke er mennesker. Det er fortsatt unge som frykter russegrupper og ekskludering.

Vi må se oss om og spørre oss: Er det noen som ikke er blitt sett? Ja, da må vi finne dem og ta dem med.


Aftenposten kjenner skribentens identitet.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

💬 Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg saklig!

Les mer om

  1. Russetid