21. desember: Lav pris for oss betyr høy pris for dyrene

Vi velger økt forbruk over dyrevelferd.

Vi mennesker kan få stemmen vår hørt. Vi kan snakke, skrive og mobilisere oss. Vi har rettigheter og krav på beskyttelse bare i kraft av å være mennesker.

Det er en gruppe i samfunnet som ikke har den samme stemmen. De mangler nødvendig beskyttelse for å leve gode liv.

Nemlig dyrene.

Hund og gris

Selv om dyr ikke klarer å ordlegge seg, har de følelser, instinkter og er intelligente skapninger. Det gjelder hunder, katter og kaniner. Det gjelder også kyr, sauer og fugler. Griser er minst like intelligente og komplekse som hunder, det slår ny forskning fra Ungarn fast.

Med slik kunnskap på bordet blir det enda mer oppsiktsvekkende at det årlig avdekkes grove brudd på dyrevelferdsloven. I dokumentarer, nyhetssaker og sosiale medier.

Dessuten tilfredsstiller ikke lovverket de naturlige behovene husdyr har. Det legitimerer og institusjonaliserer dyremishandling.

Vårt valg

Forsker og veterinær Bergljot Børresen forklarer at «slik en gløgg individualist som grisen er, er det ikke til å unngå at dagens industrielle svineproduksjon gjør vold mot det meste av dens personlighet».

Utvilsomt fortjener dyrene mer omsorg enn vi har valgt å gi dem. Heldigvis er dette nettopp et valg, og noe vi kan endre på.

Det er politisk styrt at nesten alle husdyr bor trangt i bur eller båser. Det er politisk styrt at det industrielle dyreholdet påfører dyrene sår, sykdommer og skader. Det er politisk styrt at det overveldende flertallet av dyr i norsk matproduksjon aldri ser sollys eller går utendørs.

I disse juletider støter vi på billig juleribbe og pinnekjøtt i butikken. Prisen er presset ned såpass langt fordi vi har prioritert økt forbruk over dyrevelferd.

Koster mer enn det smaker

Selv om prisen blir lavere for oss, blir den høyere for dyrene. De blir presset hardere i et system, der de anses som stadig billigere produksjonsenheter. En utjevning av denne skjevfordelingen kunne ført til bedre dyrevelferd, mindre press på bøndene og bedre folkehelse.

Dyrenes tilstand i Norge er uforsvarlig. Det betyr ikke at den er dårligere enn i andre deler av verden. Det betyr heller ikke at alle dyr i Norge har det vondt. Likevel gjelder det de fleste dyr i institusjonelt husdyrhold. Derfor skulle jeg ønske at vi valgte å vise dyrene mer omsorg.

Jeg er temmelig sikker på at dyrene deler mitt ønske.

Hva er ekstra viktig å huske på denne julen?

Koronaåret har vært preget av frykt og ensomhet for mange. For at flere skal føle seg sett og ivaretatt, er det viktigere enn før at vi ringer eller sender en melding til dem vi tror trenger det mest. Det kan for eksempel være besteforeldre, en lærer eller en venn.

Vil du lese mer fra vår julekalender?

Det kan du gjøre her.

13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.