SiD

Foreldre bør få innsyn i barns journaler, selv etter at de har fylt 18 år | Karoline Brastad Hansen

  • Karoline Brastad Hansen (20)

En kamp mot en psykisk lidelse skal man ikke måtte kjempe alene, skriver Karoline Brastad Hansen (20). Bildet er fra dokumentaren Selvportrett om anoreksi-rammede Lene Marie Fossen. Foto: Speranza Film/Norsk Filmdistribusjon NTB kultur

Om jeg hadde ønsket å droppe ut av behandling, hadde det vært en enkel prosess.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Etter pasient- og brukerrettighetsloven har foreldre krav på innsyn i barnas journaler frem til de er 18 år. Når barnet har fylt 18 år, «klippes navlestrengen», og foreldrene har ikke lenger krav på informasjon.

Dette regelverket må endres!

Biografien Selvportrett har vært i vinden i det siste. Filmen følger kunstneren Lene Marie Fosse som til slutt døde av anoreksi. I forbindelse med premieren fortalte foreldrene om håpløshet, frustrasjon og lite hjelp.

Da Lene fylte 18 år, hadde de ikke lenger rett til innsyn i behandlingsopplegget hennes. Dette resulterte i at hun unnlot å gå til legen, løy om at hun veide seg og fikk sykdommen til å fremstå mer kontrollert enn den egentlig var. Til slutt var det gått for langt.

Fristende å lure systemet

I likhet med Lene har jeg selv hatt anoreksi. Jeg var jeg midt inne i en behandlingsprosess da jeg fylte 18 år. Den ene uken hadde mamma og pappa full tilgang til informasjon, den neste uken sto jeg på helt egne ben.

Om jeg hadde ønsket å droppe ut av behandling, hadde det vært en enkel prosess. Det var jo ingen som hadde krav på å få vite det. Det er brutalt å tenke på.

I mitt tilfelle gikk det heldigvis bra. Med en god relasjon til foreldrene mine og en enorm viljestyrke kjempet jeg videre. Jeg var åpen og fortalte mamma og pappa det de trengte å vite, selv om det til tider var fristende å lyve og lure systemet.

Man trenger støttespillere

Ved sykdommer som anoreksi handler det ikke om at man ikke ønsker å bli frisk. Det handler om at man har et forvridd tankesett, som gjør alt det kan for å kjempe imot. Den kampen klarer man ikke alene!

Karoline Brastad Hansen (20). Foto: Privat

Da jeg var syk, raste verden sammen, ikke bare for meg, men også for dem jeg bodde med. Alt handlet plutselig om den dødelige sykdommen og kampen for å overleve. Om jeg ikke hadde fått den hjelpen jeg fikk hjemmefra, hadde jeg ikke vært der jeg er i dag.

Min historie om overgangen fra «barn» til «voksen» midt i en behandlingsprosess, er ikke unik. En kamp mot en psykisk lidelse skal man ikke måtte kjempe alene. Uavhengig av om man er 16, 18 eller 20 år, trenger man støttespillere.

Foreldre må kunne kobles på, slik at man kan få tilstrekkelig hjelp. Det er på tide at lovverket endres slik at foreldre til barn med komplekse sykdommer, får rett til å hjelpe barna sine, også etter de har fylt 18 år. Vi har ingen flere liv å miste!

Vil du lese mer om helse?

Les også

Tøffe gutter gråter også

Les også

«Du kan få hjelp», sa Maud Angelica. Hun har helt rett. Og nå skal hjelpen bli enda bedre.

13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.



Les mer om

  1. Anoreksi
  2. Psykisk helse
  3. Psykisk helsevern
  4. Helse
  5. Barn og unge

Relevante artikler

  1. SID

    Fallgruven ved åpenhet er at man forventer at folk skal bry seg

  2. SID

    Jeg er utrolig takknemlig for at mamma og pappa valgte å bli mine foreldre

  3. SID

    Det går fint å ha skilte foreldre når de samarbeider

  4. SID

    Så fort mamma og pappa begynner å drikke, blir vi utrygge

  5. SID

    Mamma har fått kreft. Men dette er ikke et trist innlegg

  6. SID

    Det er ikke greit å rope «corona» når en asiat hoster