Utfordringene vi står overfor, må løses internasjonalt | Mathilde Tybring-Gjedde
Da jeg var 15 år, fikk jeg vite at Norge hindret fattige land å selge varene sine til oss. Jeg husker jeg ble skikkelig provosert.
Jeg er overbevist om at vi trenger internasjonalt samarbeid når vi skal løfte folk ut av fattigdom og sikre folks frihet samtidig som vi løser klimakrisen.
Sammen kan vi stoppe utslippene – ikke utviklingen.
Fattige bønder tapte
Da jeg var 15 år, fikk jeg vite at Norge hindret fattige land å selge varene sine til oss. Land som Kenya, Vietnam og Guatemala som trengte å selge frukt, grønnsaker og kjøtt til Norge, ble møtt med høye tollmurer som gjorde at varene deres ble mye dyrere enn de egentlig burde ha vært.
Taperen var fattige bønder i utviklingsland.
Jeg husker jeg ble skikkelig provosert, og jeg satt meg ned og skrev innlegg til Si ;D. Fra den dagen ble jeg opptatt av internasjonal solidaritet, samarbeid og friere handel.
Det engasjementet har jeg fortsatt. Globalisering og friere handel har gjort verden rikere, fredeligere og mer demokratisk. I 1966 levde halve verden i ekstrem fattigdom. I 2017 var det 9 prosent.
Men i dag står nye utfordringer i kø for oss unge. Donald Trump og Kina starter handelskriger. I vårt europeiske fellesskap har både Polen og Ungarn gått i en mer autoritær retning. Polen har for eksempel erklært såkalte «homofrie» soner. Og vår generasjon må løse en global klimakrise samtidig som vi skal utrydde sult og ekstrem fattigdom.
Ikke bygg murer
Jeg er overbevist om at vi må løse disse utfordringene sammen internasjonalt – ikke ved å bygge murer. Heldigvis er ungdom mer positive til internasjonalt samarbeid enn de eldre. Det er gode grunner til det.
Nå går for eksempel EU foran i å lage offensive klimaplaner med utvikling av ny teknologi, satsing på og utveksling av fornybar energi og omstilling av næringslivet. Europa skal fortsatt ha økonomisk vekst, men den skal være grønn og fossilfri.
Skal vi løfte folk ut fra fattigdom og løse klimaproblemet, kan vi ikke stenge verden ute. Jeg er fortsatt enig med 15-år gamle meg.
Tre kjappe
– Hvordan var det å skrive i Si ;D?
Si ;D ga meg rom til å uttrykke meg, få frem det jeg satt og grublet på. Jeg følte at jeg ble sett.
– Er det noe du angrer på at du skrev / eller ikke skrev?
Jeg bruker minst mulig tid til å angre på ting, men jeg husker at jeg var redd for å skrive om et tema før jeg var 110 prosent opplest og overbevist om hva som var riktig. Jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg at det er lov å mene noe selv om man er i tvil, og at det er lov å ombestemme seg senere i livet.
– Hvordan kan vi sørge for at ungdom får en enda tydeligere stemme i samfunnsdebatten i tiden fremover?
Skolen og foreldre må oppfordre ungdom til å mene, diskutere og skrive. Ungdom må oppleve at voksne tar dem på alvor i alle beslutninger som angår dem.
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
Her er andre Si ;D-legenders bidrag til serien «Femten i fremtiden»:
