SiD

Les hva disse førstegangsvelgerne tenker om valget

  • Aftenposten Redaksjon

Grunnen til at jeg ble med på Aftenpostens valgblogg, er at jeg nå ikke har noen unnskyldning til ikke å følge med på valgkampens, skriver Anders Sæbø. Ingvild Berg

Maja vil ha kveldskurs for førstegangsvelgere. Kristine er lei av politikerduellene. Anders ser ikke helt hvorfor han bør stemme. Sigurd synes det er vanskelig å bestemme seg. Og Ingeborg skremmes av tanken på en ny statsminister.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

«Jeg er fristet til å velge sofaen»

Anders Sæbø (19) er usikker om han i det hele tatt skal stemme ved årets valg.

«Det er valg i år, og dette er et problem. For meg har valg alltid vært noe som har foregått i bakgrunnen, uten at jeg er blitt involvert. Politikere har debattert, diskutert, kalt hverandre pøbler og bøllefrø og inntatt offerrollen. Når det er over, har jeg akseptert resultatet med et skuldertrekk. Sannsynligvis er det en klisjé, men det virket aldri som noe som påvirker meg noe særlig.

I 2009 ble den sittende regjeringen gjenvalgt, og i år kjemper den for å bli gjenvalgt igjen. Det var første gang på 40 år at en flertallsregjering ble gjenvalgt, og utsikten er ikke den lyseste for at det skal skje igjen. Etter åtte år med samme regjering har opposisjonen samlet opp en ikke ubetydelig mengde ammunisjon når det gjelder hva som er blitt gjort, eller eventuelt ikke gjort, i løpet av disse åtte årene. Kunne de gjort det bedre selv? Hvem vet, det spiller uansett liten rolle.

Om de uttalte at ting var greit nok under de rødgrønne, hadde det vært vanskelig å argumentere for regjeringsskifte, så et minimum med skittkasting er nok nødvendig. Kanskje er rollene reversert ved neste valg, en blåaktig regjering og en rødgrønn opposisjon som kjefter og smeller. Alt dette virker som det kommer til å gå sin gang med eller uten min stemme, og jeg er jo alltid på jakt etter en god unnskyldning til å innta sofaen, møbelet som nevnes oftest i politisk sammenheng.

Det er sikkert mer avslappende å la hele greia være noen andres problem, og jeg har vært fristet til å gjøre nettopp det. Grunnen til at jeg ble med på Aftenpostens valgblogg, er at jeg nå ikke har noen unnskyldning til ikke å følge med på valgkampen . I denne spalten vil du i de kommende ukene kunne følge meg og andre arme stakkarer i lignende situasjoner, mens vi prøver å navigere politikkens irrganger for første gang.»

Partiene er blitt fargeblinde, mener Maja Kristine Forsbakk Thomassen.

«Hvorfor finnes det ikke kveldskurs for førstegangsvelgere?»Det undrer Maja Kristine Forsbakk Thomassen.

«Hvorfor finnes det ikke kveldskurs for førstegangsvelgere? Jeg vet ikke engang hvor mange partier det er mulig å stemme på! Jeg kommer på åtte forskjellige partier, med masse klin lik politikk. Det er det som er problemet i Norge i dag. Partiene, som før i tiden var enten rød eller blå, er nå blitt fargeblinde. Vi har et fargekart fra rødt til blått hvor du ser hvor partiene ligger. Hvilke som befinner seg på ytterkantene og hvilke som er litt godt og blandet.

Jeg synes personlig at det burde være større forskjell på partiene. Problemet er at vi er redde for forandring. Vi hadde trolig holdt oss til stort sett den ene siden, slik som vi har holdt oss til Arbeiderpartiet i en del år. Det er trist, ikke fordi jeg er imot Ap, men fordi vi trenger ferskt blod og nye vinklinger.

Les også

Våre forfedre har bygget et femstjerners hotell, og vi har sjekket inn

Mitt navn er Maja Kristine, og jeg er førstegangsvelger i år. Jeg er oppvokst på et lite sted i Lier, men flytter nå til Trondheim.

Forleden dag fikk jeg valgkortet i posten, hvor det stod masse om hvor og når jeg skal stemme — i Lier. Men hvor skal jeg stemme i Trondheim? Siden jeg ikke har byttet adresse ennå, må jeg jo forhåndsstemme, og fristen for det er den 6. september. Men hvordan finner man et valglokale når du ikke hører til i det? Jeg har heldigvis god tid til å finne det ut.»

Kristine Banggren er tidligere høyrepatriot - nå usikker. Ingvild Berg

«Spar oss for duellene»Kristine Banggren (18) faller ikke for partienes triks.

« Sist gang det var stortingsvalg, var jeg overbevist — selv om jeg ikke hadde stemmerett. Høyre. Unge Høyre. Ungdomspartiet hadde en klar retorikk, og en politikk som bergtok meg som elev. Det er bare det at den bombesikre høyrepatriotismen min er blitt noe mindre med tiden. Hvem skal nå få stemmen min?

Etter hvert som jeg er blitt eldre, er jeg enig i at Høyre har mange gode løsninger, men den klare og tydelige overbevisningen min har forsvunnet. Jens Stoltenberg har styrt den norske skuta vel de siste årene, i en verden preget av økonomiske vanskeligheter. Likevel har ikke Arbeiderpartiet en super økonomisk politikk heller.

Les også

Når oljealderen er omme må Norge stramme inn. Du som ung må ta regningen

Noe jeg ikke har sansen for, er medienes dueller. Man skal ta hverandre. Rakke ned på motstanderens politikk. Det toppet seg litt for meg da jeg så SVs nye kampanje som handlet om norske verdier, hvor de gir Per Sandberg invitasjon til en innvandrerklem. Heldigvis svarte Frp-politikeren. I stedet for å fronte sin egen politikk, velger SV å fremstille FrP en smule rasistisk. Det faller jeg ikke for.

Gjennom innleggene mine vil jeg komme med tips til politikerne, pakket inn i hashtags. I år er det mange som skal stemme for første gang. Vi kan ikke bli sofavelgere, og derfor må politikerne høre på velgerne. Det er jo tross alt på vegne av oss de skal styre. Her er første tips:

#Pratomdinegenpolitikkogoverbevismeg»

Jeg endrer mening hele tiden, skriver Sigurd Haaheim. Ingvild Berg

«Først må jeg bli enig med meg selv»Politikere er eksperter på å unngå vanskelige spørsmål, mener Sigurd Haaheim.

«Som førstegangsvelger er nok mange ekstra usikre på hvilket parti de skal stemme på. Jeg tror det er mange som ikke bestemmer seg før i siste liten, og at mange endrer mening flere ganger i løpet av valgkampen. Personlig kan jeg endre mening flere ganger i løpet av en debatt, og jeg er ofte usikker etter å ha sett hele programmet.

Alle partiene har positive og negative sider, og de har alle noen ting de liker bedre å snakke om enn andre. De vil alltid prøve å dreie debatten til sin egen fordel ved å få den over på de temaene de selv interesserer seg for. Politikere er eksperter på å unngå vanskelige spørsmål, gjerne ved å svare på noe helt annet enn det de blir spurt om. Dette er noe av det som gjør det så vanskelig å velge parti.

Les også

Magnar (54) frykter sønnen Mats (21) og hans generasjon overtar et Norge i minus

For omtrent et halvt år siden kom jeg på at jeg snart skulle stemme for første gang. Jeg kunne litt om politikk fra før av, men var langt i fra sikker på hvilket parti jeg var mest enig med. Derfor begynte jeg å se på debatter og politiske programmer på TV, lese på nettsidene til partiene og høre på «Politisk kvarter» på radioen for å finne ut mer om de forskjellige partiene.

Jeg er forberedt på at jeg ikke vil finne et parti som er enig med meg på alle punkter. Derfor må jeg finne ut hvilke saker som er aller viktigst for meg, og jeg må finne det partiet med de samme prinsippene som meg. Selv om jeg kan være enig med SV i en ting og Høyre i noe annet må jeg klare å velge ett parti som jeg vil stemme på, og det partiet må jeg finne før 9. september.»

Privat

«Jens Stoltenberg er den eneste jeg kjenner til»«Tanken på en annen statsminister skremmer meg, på samme måte som det skremmer meg å flytte hjemmefra, skriver Ingeborg Misje (19).

Dette er en tekst om og til Jens Stoltenberg. I 2005, da jeg var 11 år, pugget hele klassen min navnet ditt for å få poeng på vår ukentlige prøve. Vi hadde lært om noe som het Stortinget og om statsministeren, som absolutt IKKE gjorde det samme som kongen. Siden da, i hele mitt noenlunde selvbevisste/samfunnsbevisste liv, har du vært statsministeren min. Du har vært et fast og trygt innslag i hverdagen min; de voksne kjeftet på deg da de måtte betale eiendomsskatt; hos oss barn var du ofte den eneste politikeren man hadde hørt om. I disse åtte årene har jeg blitt vant til at ting blir slik du vil de skal være. Stortinget støtter deg alltid; som 19-åring forstår jeg at dette kommer av at du styrer en flertallsregjering, som barn var det bare slik verden var.

Jeg sier ikke at du har mistet visjoner og politisk sprengkraft; det er meget mulig du har styrt Norge på best mulig måte i årene som har gått. Poenget mitt er at jeg ikke har noen forutsetning for å si noe om dette; jeg vet ikke om noen annen statsminister enn deg. På samme måte kan jeg ikke si noe om mine foreldres oppdragelsesmetoder; jeg er oppdratt av dem og vet ikke om noe annet. Kunnskapsløftet, som du og dine regjeringer står bak, har formet meg og mine jevnaldrende; du har bestemt hva vi skal lære i åtte år.

Denne høsten har jeg altså muligheten til å stemme på deg, eller på noen andre. Tanken på en annen statsminister skremmer meg, på samme måte som det skremmer meg å flytte hjemmefra. Uansett, takk for (i alle fall) åtte år som fast holdepunkt i hverdagen min.»

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Støre sliter med rødgrønt kaos. Han kan slappe av og bruke Solbergs metode.

  2. SID

    Folkeopplysningens manipulasjon åpnet øynene mine

  3. POLITIKK

    Solberg: Stoltenberg-regjeringen reduserte Stortinget til et ekspedisjonskontor

  4. DEBATT

    Støres ansvar for å ta ansvar | Stian Valla Taraldsvik

  5. SID

    Politikk fra A til Å: Hva er egentlig en velferdsprofitør eller en sofavelger?

  6. KOMMENTAR

    Stortingsaktivismen gir hverken bedre beslutninger eller bedre debatt