SiD

Det må bli flere sterke kvinner i julefilmene | Neha Kiyani

  • Neha Kiyani (17)
Jeg ville bli som Askepott, men jeg visste allerede som fireåring at det var sjeldent at en kvinne som meg fikk sjansen til å gifte seg med en prins, skriver Neha Kiyani (17).

Si ;D-innlegg: La 2016 være det første året med en kvinnelig julenisse og en mannlig Askepott.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Nå er julen rett rundt hjørnet. Julefilmer spilles på TV, pepperkakebakingen er i gang for fullt og alle er ute og kjøper julegaver. Den eneste tråden som binder alle sammen rundt jul, er julefilmene på TV. Alle ser dem, enten du er to eller 24, enten du er muslim eller kristen. Det er tradisjon.

Jeg har vokst opp med «Alene hjemme», «Natt på museet» og «Julenissen». Vet du hva som er fellestrekket? Mannlig dominans. Alle julefilmer har en mann som spiller hovedrollen. Hvorfor? Fordi det er mye lettere med en mann som gir gaver enn en kvinne.

Fordi vi i 2016 fortsatt tror på mannen i huset.

Selvfølgelig er det en hvit mann med skjegg som bærer en sekk full av materialistiske goder. Det er jo julenissen, mannen, som kjøper gavene. Det går imot teorien samfunnet vårt består av, men i år oppfordrer jeg alle kvinner til å kjempe imot. La 2016 være det første året med en kvinnelig julenisse og en mannlig Askepott.

Neha Kiyani (17)

Allmenn stemmerett hjelper lite

Jeg var fire år gammel da jeg så Askepott for første gang, en stakkarslig kvinne som bodde med stemoren sin. Ved hjelp av magi var hun heldig nok til i det hele tatt å få sjansen til å danse med en prins. Han falt pladask for henne, og senere ble de gift. Hun gikk fra den lavere middelklassen til kongelighet.

Jeg ville bli som Askepott, men jeg visste allerede som fireåring at det var sjeldent at en kvinne som meg fikk sjansen til å gifte seg med en prins.

Dette ble likevel raskt drømmen min. Jeg ville bli en som kunne bruke magi for å se bra ut og deretter fange en prins basert på mitt ytre. Jeg ville hverken bli en som bar på en sekk av materialistiske goder, eller jobbe på et museum for å oppleve at statuene kom til live.

Les også

Kristin Øygarden: Hva har Fantefilm tenkt på når Snekker Andersen fremstilles som emosjonelt tilbakestående barnemann?

Nei, dette var ting gutter kunne bli, ikke en jente. «Tre nøtter til Askepott» kom i 1973. 43 år etter vi hadde fått allmenn stemmerett. Det hjelper lite med allmenn stemmerett når barn på tre år blir oppfordret til å la menn ta de virkelige jobbene. Imens skal kvinner krysse fingrene for å oppleve magi, slik at deres ytre kan tiltrekke seg en mann.

Alle julefilmer har en mann som spiller hovedrollen. Hvorfor?

Ifølge Snehvit og Askepott kan en kvinnes sanne glede kun oppstå gjennom kjærlighet til en mann. Og denne prinsen, han skal hverken være for tykk eller for slank. Han skal være muskuløs og kjekk.

Jeg vil se en lesbisk Snehvit

Stemoren til Askepott er en kvinne som strider imot kvinner som Michelle Obama, Oprah og Erna Solberg. Mektige kvinner er ofte onde og stygge i filmene. Er du ikke er ond, så er du naiv. Hvis du ikke er naiv, så er du tykk.

Uansett hvordan du vinkler det, så vinner ikke kvinner. Vi har stemmerett, men julefilmer veier mer enn Norges lover.

Hva er problemet? Dette er juletradisjon. Det er akkurat det som er problemet. Et urettferdig kjønnsmønster på julefilmer påvirker oss fra vi er små til vi blir gamle. Så spør vi hvorfor Mannegruppa Ottar oppstår, hvorfor vi fortsatt finner urettferdige forventninger og holdninger til kvinner?

Les også

Livredd for julenissen? Slik kan du bli kvitt «santafobien»

Til tross for at julen blir ansett som den lykkeligste tiden i året, skjemmer vi bort fremtidige samfunnsborgere med mannsdominerte filmer. Vi lærer dem at kvinner er heldige om de finner seg en finansielt sterk mann. Jeg vil se en mannlig Askepott, en lesbisk Snehvit og, sist men ikke minst, en kvinnelig julenisse.

Forfatteren er deltager i utdanningsprogrammet Young Ambassadors. Meningene som kommer til uttrykk er forfatterens egne.


Ler flere innlegg om likestilling her:

Les også

  1. Kristin Øygarden: Hva har Fantefilm tenkt på når Snekker Andersen fremstilles som emosjonelt tilbakestående barnemann?

  2. Ingrid Jackson (20): Likestilling betyr ikke at du må slutte å være feminin og vakker

  3. Gutt (18): Flere må bli bevisste på menns problemer

  4. Marina Dokken (18): Jeg er feminist. Han er antifeminist. Vi slåss begge for det samme.


Podkast: Santafobi - eller julenissefrykt - hva er det?

Han vet når du sover, er våken, har vært snill og slem. Noen er så redde for nissen at de utvikler «santafobi». Her kan du lære mer!

  • Lær mer - helt gratis med ett klikk her:

Trenger unge i dag kvinnedag og feminisme?

Tre unge jenter diskuterer kvinnedagen. Sofia Nesrine Srour (21) er troende muslim og feminist - i hijab. Ikke alle mener det lar seg kombinere. Dessuten utfordrer vi gjestene i ulike paroletekster og spør: Hadde du stilt deg bak denne?

Hør den med ett klikk her:

Les også

Her kan du høre alle Si ;D-podkastene!


Slik blir du podkast-abonnent:

— For iTunes: Trykk her

— Android eller annen telefon? Søk på Si ;D i din podkast-app.

— Soundcloud: Trykk her

Les mer om

  1. TV
  2. Kvinner
  3. Likestilling
  4. Film
  5. Jul