SiD

13-åringen fra Bærum kunne vært min egen søster

Si;D-innlegg: Ingen andre enn familien skjønte hvorfor søsteren min ble lagt inn. Nå står vi hjelpeløse nok en gang.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

For ett år siden ble søsteren min lagt inn på sykehus fordi livet hennes var truet. Et par måneder etter ble hun utskrevet med livet i behold og ting skulle bli bedre. Vi hadde flaks, skriver Anonym (19). Da han leste om dødsfallet i Valdres, fikk han skyldfølelse. Foto: Halvor Solhjem Njerve

Da jeg først leste om jenta på 13 som ble funnet død på nyttårsaften kunne jeg nesten ikke tro mine egne øyne. For ett år siden kunne denne jenta vært min egen søster. Da var hun også 13 år og helt utmagret. Sterk angst hadde ført til at hun nesten ikke spiste.

For ett år siden ble hun lagt inn på sykehus fordi livet hennes var truet. Et par måneder etter ble hun utskrevet med livet i behold og ting skulle bli bedre. Vi hadde flaks.

Jeg får skyldfølelse

Mamma har kjempet en kamp om hjelp fra kommunen alene fordi søsteren min ikke klarer seg uten henne. Som det eldste barnet i familien har jeg holdt meg unna konfliktene, uten å vite hva jeg kunne gjøre for å hjelpe.

Når jeg leser om dødsfallet på Valdres får jeg skyldfølelse fordi jeg føler jeg ikke har gjort nok for å hjelpe. Det føles nesten som om det eneste som skiller de to historiene er at vi hadde flaks og fikk henne lagt inn. Tenk om det hadde vært min egen søster de fant.

Søsteren min var redd for å gå på do. Da tok hun slutningen at det var best å stoppe å spise.

Med dette innlegget håper jeg at jeg kan bidra til debatten om svikt i kommunale systemer og komme med et perspektiv som er tett på.

Ingen har virkelig forstått

Opp igjennom årene har moren min kjempet med psykologer, leger og helsesøstre som bare ønsker å skrive fra seg ansvaret til søsteren min og dytte henne på noen andre. Ingen av dem har virkelig «forstått» søsteren min. De har ment at det som feilet henne var spiseforstyrrelser. Men det var aldri det. Søsteren min var redd for å gå på do. Da tok hun slutningen at det var best å stoppe å spise.

Ingen forsto det utenom familien. Ingen av legene, psykologene eller helsesøstrene skjønte seg på dette og dermed fikk vi ingen hjelp. Mamma har i årevis tryglet om ordentlig hjelp for søsteren min, men ingen andre utenom familien forsto alvoret før hun ble lagt inn.

En kommunal helsetjeneste har gitt søsteren min psykologisk hjelp i høst men har nå besluttet å avslutte denne uten fnugg på forbedring. Nå står vi hjelpeløse nok en gang.

Jeg ber om at denne hendelsen forhåpentlig vil føre til at det blir orden på systemene og at de som trenger hjelp får det når de trenger det. Som nyttårsforsett skal jeg som bror hjelpe mer til der jeg kan. Det må du også.


Saken om 13-åringen fra Bærum har skapt sterke reaksjoner. Her kan du lese mer.

Familien til den 13 år gamle jenta fortalte historien sin hos Aftenposten. Den kan du lese her:

Les også

– Hun elsket å være på Beitostølen

Ingeborg Senneset: Dødsårsaken ikke nødvendigvis er så uvanlig som oppmerksomheten kan gi inntrykk av:

Les også

Spiseforstyrrelser kan være som et seigt og sakte selvmord

Per Anders Madsen:

Les også

De som helt sikkert ikke har ansvaret for 13-åringens død, er de som nå blir anklaget

Følg Aftenposten Si;D påFacebook, Twitter og Snapchat (aft.sid)

Anonym (19)