«Det er jo ingen som liker dere som jobber i Nav», sa en bekjent. Det fikk meg til å tenke.

Nå ønsker jeg bare å skape en nyanse i debatten rundt oss som jobber i Nav.

I september møtte jeg en bekjent jeg ikke hadde sett på en stund, og vi slo av en prat. Hun spurte hva jeg jobbet med nå som jeg var ferdig utdannet sosionom. Da jeg svarte at jeg jobbet i Nav, rynket hun på pannen og sa: «Huff, det må være fælt. Det er jo ingen som liker dere i Nav.»

Det fikk meg til å tenke på hvor inngrodd fordommene mot arbeidsplassen min er.

Jeg begynte å jobbe i Nav som sosialkonsulent i august. Aldri før har jeg hatt så mange hektiske arbeidsuker. Aldri før har jeg møtt så mange fortvilte mennesker. Sinte mennesker. Oppgitte mennesker. Og aldri før har jeg vært mer stolt av min profesjon.

Surrealistisk

I slutten av oktober startet rettssaken mot mannen som er tiltalt for å ha drept en ansatt og skadet en annen ansatt på Nav i Bergen i 2021. Drapet sendte sjokkbølger gjennom de fleste av oss. Drept på jobb i Norge? Tanken er surrealistisk.

En undersøkelse av sikkerheten for ansatte i Nav viser at én av tre ansatte har opplevd trusler og sjikane i jobben sin. Dette er dessverre en del av vår hverdag. Vi må forholde oss til et regelverk som er komplekst, og vi tar tøffe avgjørelser hver eneste dag.

Jeg kan garantere at det er ingen ansatt i Nav som tar lett på å avslå en søknad om økonomisk støtte. Vi er ikke onde mennesker som fryder oss over å avslå søknader.

Gjør vårt aller ytterste

Nav-ansatte sitter heller ikke kun og innvilger eller avslår søknader: Vi henviser til arbeidsrettet oppfølging, til helseavklaring og til økonomisk rådgiving. Vi bistår ofte fortvilte mennesker med å søke om andre ytelser de kan ha rett på. Vi kontakter fastleger. Vi samarbeider med barnevernstjenestene rundt om i landet. Vi gjør vårt aller ytterste med å aktivisere hele det tverrfaglige laget i den norske velferdssektoren for å hjelpe mennesker i vanskelige situasjoner.

Og vi bruker skjønn. I hver enkel sak og vedtak som kollegene mine og jeg behandler, vurderer vi saken opp mot lovverket og foretar skjønnsmessige vurderinger.

Kanskje har en person skjult psykisk uhelse? Kanskje er det språkproblemer eller andre utfordringer personen trenger bistand til, i tillegg til det økonomiske? Alle mine fantastiske kolleger står på hver dag for menneskene vi hjelper. Og vi prøver så godt vi kan.

Mange suksesshistorier

Da jeg intervjuet Nav-ansatte til bacheloroppgaven min, svarte den ene: «Fokuset på feilene vi gjør, tar bort fokuset på hvor mye varme vi ansatte har for menneskene vi hjelper. Det er faktisk mye varme i Nav.»

Vi hører ofte om feil som statlige og kommunale etater begår, men sjelden om det vi gjør riktig. Det genererer kanskje ikke nok klikk for avisene, men er like fullt en sannhet. Det er svært mange suksesshistorier der ute. I min korte tid i Nav har jeg allerede hatt flere brukere som har takket for bistanden de har fått. Og det samme vet jeg at mine kolleger også har opplevd.

Gjør vi feil? Absolutt. Og det er like vondt for oss hver gang. For vi vet at feil som skjer på vår vakt, kan ha store konsekvenser for enkeltmennesket. Og jeg mener at enhver etat i Norge skal følges av et kritisk (ikke usaklig) blikk. Jeg prøver ikke å bortforklare det. Jeg ønsker bare å skape en nyanse i debatten rundt oss som jobber i Nav. For Nav er ikke en «ting». Det er mennesker.

13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg saklig!