SiD

«Dra tilbake dit du kommer fra»

SI ;D: Stemmen din sprakk. Du unnskyldte deg. Jeg forsto ikke helt hva som skjedde, men plutselig snakket du ikke lenger.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Herregud, så merkelig at han kan ta seg så nær av det i Paris, tenkte jeg. Han må virkelig ha et stort hjerte. Så begynte han å snakke, skriver Sophie Elise om taxisjåføren hun møtte fredag kveld.

Dette innlegget ble først publisert påbloggen til Sophie Elise.

Det var mørkt ute, slik det alltid er på denne tiden av døgnet. Du var på jobb, jeg var på vei til fest.

Du var av den pratsomme typen. Jeg er ikke fan av pratsomme taxisjåfører, så jeg satt med headsettet i det ene øret for å signalisere at jeg er motsatt, en som ikke liker å snakke.

Men du registrerte det ikke. Så vi snakket. Om været, om vinden. Det vanlige.

«Det i Paris, da»

Du spurte om jeg hadde hatt en fin fredag den 13. «Ja, det var jo en fin dag, bortsett fra det i Paris, da», mumlet jeg. Så rart å si det på den måten: «Det i Paris, da».

Som om det var litt regn på en mandag, en skosåle som gjorde vondt eller en mattetime jeg hadde gruet meg til. Det virket ikke så viktig, sånn jeg sa det, jeg skjønte det selv.

Les også:

Les også

Vi bærer sorgen sammen. Det er alle unntatt terroristene tjent med

«Ja, det i Paris ja», sa du. Nå snakket du ikke så mye. Du var ikke etnisk norsk og kanskje var du var redd for at jeg var en av dem .

En av dem som tenker at dette er din feil. Du som kjører taxi i Norge med godt humør, du som liker å snakke om været og hvor langt gatene i Oslo strekker seg. Din feil.

Jeg så aldri ansiktet ditt, jeg satt bak og du satt foran. Men stemmen din sprakk. Du beklaget deg. Jeg forsto ikke helt hva som skjedde, men plutselig snakket du ikke lenger.

Du gråt.

Du var ikke etnisk norsk og kanskje var du var redd for at jeg var en av dem som tenker at dette er din feil

Taxisjåfør: Mitt liv var sånn før

Herregud, så merkelig at han kan ta seg så nær av det i Paris, tenkte jeg. Han må virkelig ha et stort hjerte. Så begynte han å snakke igjen:

«Bomber og skyting. Redsel hver eneste dag. Mitt liv var sånt før. Men nå er jeg her og jeg er glad. Jeg skulle bare ønske at alle var snille mot hverandre. Jeg skulle virkelig ønske det. Jeg er så redd».

Les også:

Les også

Jeg er kristen og tror på bønn. Derfor vil jeg fortsette å be for Paris | Dina Valberg

Han fortsatte.

«Tidligere hadde jeg en kunde som sa at det er sånne som meg som har gjort det. At jeg burde dra tilbake ditjeg kommer fra».

«Jeg var redd du også skulle si det. Jeg er redd neste kunde skal si det. Jeg skulle ønske alle bare var snille mot hverandre. Jeg er så takknemlig for at du ikke sier det. Og jeg er redd».

Hvor gammel kunne du ha vært? 24-25 år? Litt eldre enn meg bare. Og her sitter du med tårer i øynene.

«Dra tilbake dit du kommer fra»

Jeg tenker på venninnen min, Tish. Min fine, sterke venninne som heller ikke er etnisk norsk. Hun er alltid er sterk, lar seg aldri knekke av noen. Likevel gråter når hun forteller meg om 22. juli. Gråter fordi hun, det første døgnet etter terroren, fikk så mye skyld fra nordmenn:

«Dra tilbake dit du hører hjemme». Men Norge er jo hjemmet hennes, hun kjenner ikke til noe annet.

Norge er « hjem» for denne mannen også.

Men det denne mannen har flyktet fra, får han nå skylden for, i verdens tryggeste land. Det gjør så vondt.

Dine øyne gråter

Vi kom frem dit jeg skulle av. Jeg betaler og du snur deg for første gang.

Mørke, dype øyne som ser inn i mine blå. Mine øyne som kjenner trygghet, dine øyne som har sett ting jeg kun ser på nyhetene.

Det denne mannen har flyktet fra, får han nå skylden for

Dine øyne som startet livet i Palestina og som på en eller annen måte har endt opp her, med blikket rettet mot mine øyne. Dine øyne som gråter fordi du ønsker at alle skal være snille mot hverandre.

Jeg vet ikke hva jeg skal si, så jeg sier: «Jeg håper du får en fin kveld. Du er veldig hyggelig».

Du smiler og sier «takk det samme, ta vare på deg selv». Mine øyne snur seg mot fest. Dine øyne snur seg mot veien og viser et snev av frykt for hva neste kunde skal si til deg.

Kanskje ber denne personen deg dra tilbake dit du kommer fra, fordi du ikke er «god nok» for oss?

Jeg kan egentlig kun si det du sa, kjære taxisjåføren som jeg møtte i går:

Jeg skulle ønske alle var snille mot hverandre.Jeg skal ta vare på meg selv. Og vi må ta vare på hverandre.

Terroren som rammet Paris har vekket mange reaksjoner blant franskmennene. Se hva de sier:


Les også:

Les også

Sophie Elise (20) har gått fra rosablogging til flyktningkrise

Følg Aftenposten Si;D påFacebook,Twitterog Snapchat (aft.sid)

Sophie Elise (20)

Les mer om

  1. Flyktninger
  2. Paris
  3. Terror