SiD

For alt vi har. Og alt vi er | Maria Celine Løvik

  • Maria Celine Løvik (20)

Er ryggen rak nok, blikket langt nok, plasseringen riktig? skriver Maria Celine Løvik i sitt dikt. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Si ;D-dikt: En samling av inntrykk, følelser og tanker etter å ha tilbragt ett år i førstegangstjenesten i milltæret.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

For alt vi har. Og alt vi er. Se opp, vær stolt, stå stille, ikke smil. Ryggen skal være rak. Det er tross alt du som er blitt valgt til å være her. Det er din plikt. Du er heldig, du har grunn til å være stolt. Og det er du også. Stolt.

Så, opp med hodet, det er ikke vits å se ned. Men du ser litt bort på sidemannen, uten å bevege på hodet så klart, bare ved å utnytte sidesynet til det fulle.

Hvordan ser han ut? Ser han rett frem? Svetter han like mye som deg? Kjenner han også den store klumpen av usikkerhet i det kompanisjef går sakte forbi?

Maria Celine Løvik tjenestegjorde i Sambandsbataljonen. Foto: Foto: Privat

Er han like flink til å skjule den enorme usikkerheten? Sitter bereten ordentlig på? Er kongemerket riktig plassert? Går det bra med det håret som stikker ut, uansett hvor mye hårspray du putter i? Er fletta fin nok? Er barberingen god nok? Er skoene «porno-pusset»? Er alle knappene kneppet, bortsett fra den øverste, så klart?

Er ryggen rak nok, blikket langt nok, plasseringen riktig? Du holder pusten hver gang kompanisjef står foran deg, jobber kraftig med deg selv for ikke å la blikket vandre. Hjertet hopper over ett slag i det han tar ett skritt nærmere. Før han går videre nedover rekka, og du igjen kan føle luften fylle lungene dine med lettelse.

I stand til å ta liv

Du hadde ingen anelse hva det var du gikk til, hva det var som ventet deg. Det var ikke dette de fortalte om da de mimret tilbake. De glemte å nevne det. En av de viktigste detaljene. Vel, du skjønner hvorfor de gjorde det. Hvordan forklare slik at folk som ikke vet, kan forstå?

Du husker fortsatt det gigantiske slaget som traff deg da det ble sagt. Sagt høyt det du visste, men ikke godtok. Det du unngikk å reflektere over fordi det aldri kom til å bli relevant uansett. Fordi vi er trygge her, ikke sant?

«Du er her for å lære å drepe». Sånn at hvis alt går galt og det er høyst nødvendig, er du i stand til å ta liv. Men det er bare den ene siden av janusansiktet. Den siden som er vendt mot fronten. Den andre siden ser tilbake på alle som ser på oss for å beskytte dem. Vi dreper så andre kan leve.

Det er en byrde å bære å vite at du er ansvarlig. Utdelt et ansvar så stort at det er lett å glemme hvor utrolig mye som ligger og hviler på skuldrene dine, i det du tar på klærne med det norske flagget på høyre siden. Er det dette de mener når de sier du er modig? Tenkte de på det motet som må til for å påta seg et slikt ansvar?

For du visste ikke at det var det du gjorde da du gikk ut med et smil så bredt at alle du gikk forbi måtte da kunne se at du fikk godkjent sesjon 2.

Eller kanskje du er modig nettopp fordi du ikke hadde noen anelse, men likevel gir alt du har for å stå så stødig som mulig i noen sko som føles altfor store å fylle.

En grenseløs raushet

Det er rart å tenke på at du er blitt valgt, at du var én av få. At du nå er blitt en avgjørende brikke i et stort og komplekst puslespill, når du ikke føler deg som en av de beste.

De fleste har et indre ønske, en drivkraft og et mål om å bli best. Være den som står foran, lærer raskest, som andre drømmer om å være og jobber for å bli som. Men det handler ikke alltid om å være best.

Som oftest dreier det seg om å være en som gjør andre bedre. Det er en grenseløs raushet som skal til for å utføre det som forventes av deg, men som du ikke forventer skal bli et scenario i det hele tatt.

Å være villig til å ofre alt for en sak du må lære deg selv å tenke på som essensielt viktig.

Viktigere enn deg selv, og viktigere enn makkeren din. For krigen i kveld blir avgjort i dag. Og i dag står jeg her, ved siden av deg.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Førstegangstjenesten
  2. Ungdom