SiD

16. desember: Det er ikke alt man vet selv om man bor i Oslo

  • Rahman Akhtar Chaudhry (20)

Foto: Magnus Hundvin/Elevorganisasjonen/kavring / Shutterstock / NTB scanpix

Da jeg reiste til Sogndal for å snakke med elever, skjønte jeg to ting for alvor.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Jeg vil takke Hanne, Pernille, Rakel, og alle de andre elevene jeg snakket med den dagen, skriver Rahman Akhtar Chaudhry. Foto: Magnus Hundvin/Elevorganisasjonen

Foto: kavring / Shutterstock / NTB scanpix

Årets julekalender i Aftenposten har tema «Livsvisdom fra ungdommen».

Dagens luke er skrevet av Rahman Akhtar Chaudhry (20) fra Oslo


Nå skal jeg skrive om noe dritkjedelig, nemlig statsbudsjettet. Det er vanskelig for oss som ikke er stortingspolitikere eller statsråder å skjønne seg på statsbudsjettet og hva det egentlig har å si for livene våre.

Men da jeg ble leder i Elevorganisasjonen, fikk jeg akkurat det som en hovedoppgave: å tolke statsbudsjettet og finne ut hvordan jeg og organisasjonen min kan påvirke det for å gjøre skolehverdagen til norske elever bedre.

Da jeg fikk en enorm blekke i fanget som beskrev hvordan pengene i statsbudsjettet skulle fordeles i skolen, så jeg at regjeringen hadde foreslått å kutte i borteboerstipendet.

Det ville føre til at 1000 elever mistet stipendet sitt. Mesteparten av disse elevene bodde i Sogn og Fjordane.

Kunne mistet talenter

Jeg representerer over 100 000 elever og tenkte at dette som rammet så få elever, ikke var noe vi skulle prioritere å gjøre noe med. Men jeg skulle til Sogndal på et elevmøte, og tenkte at jeg kunne bruke litt av tiden på å spørre elevene der om hva dette kuttet egentlig kunne bety.

Det var da jeg skjønte for alvor at politikere i Oslo ikke kjenner hverdagen til ungdom i andre deler av landet.

Les også

Dette er årets julekalender: «Livsvisdom fra ungdommen»

Om dette kuttet ble gjennomført, ville 1000 enkeltindivider miste muligheten til å gå på linjen de ville gå på, uten å måtte betale tusenvis av kroner av egen lomme, eller reise så mye som tre timer hver eneste dag.

Vi kunne ha mistet morgendagens store skuespillere, idrettsutøvere og musikere fordi de ikke fikk gå på linjene der de kunne utøve lidenskapen sin.

Fikk gjennomslag

Så, hva annet kunne jeg gjøre enn å love at elevenes egen organisasjon skulle stanse kuttet? Jeg skrev ned alt elevene i Sogn og Fjordane hadde på hjertet, og reiste tilbake til Oslo for å overbevise politikerne på Stortinget om at dette kuttet måtte reverseres.

Og jeg brukte akkurat de ordene jeg hadde skrevet ned i Sogndal. Og kuttet ble reversert!

Borteboerstipendet forblir som det er, og elever kan fortsatt gå på linjene de vil, og dyrke lidenskapen sin, uavhengig av hvor de bor.

Les også

12. desember: «Det grandtanten min sa til meg for to år siden, har endret meg som person»

Møtet med disse elevene fikk meg til å skjønne at man må tenke litt mindre kroner og øre, og litt mer mennesker og skjebner når man skal fordele penger i statsbudsjettet.

Hanne, Rakel og Pernille

Hendelsen fikk meg til å innse at folkevalgte politikere må høre på de som lever livene politikken i Oslo legger rammene for, men også at vi som skal representere noen, må lytte mer.

Hadde jeg ikke reist til Sogndal og snakket med elevene kuttet ville ramme, hadde Elevorganisasjonen kanskje ikke prioritert å stanse kuttet, og tusen elever kunne mistet stipendet sitt.

Det er ikke alt man vet selv om man bor i Oslo, og jeg vil takke Hanne, Pernille, Rakel, og alle de andre elevene jeg snakket med den dagen, for at dere fikk meg til å innse det.


Under 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Les mer om

  1. Julekalender: Livsvisdom fra ungdommen
  2. Skole og utdanning
  3. Ungdom
  4. Lånekassen

Julekalender: Livsvisdom fra ungdommen

  1. SID

    Angela (17): «Benedikte lærte meg at alle kan ha venner - om man har Downs syndrom eller ikke»

  2. SID

    Benedikte (16): «Før ble vi møtt med stygge blikk på gaten. Plutselig ble de vennlige»

  3. SID

    Daniel (23): «Er du homo?» ropte han. Jeg er fremdeles usikker på hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde

  4. SID

    Veslemøy (19): «Det første den bipolare lidelsen lærte meg, var å leve nå»

  5. SID

    Simen (23): «Når små øyeblikk blir veldig store»

  6. SID

    Amalie (18): «Jeg var usikker på om noen ville leke med meg. Så møtte jeg Blessing»