SiD

Det kalles selvmordshodepine av en grunn | Maria Winther

  • Maria Winther (21)

Vi er desperate, og vi trenger hjelp nå. Knivene som vrir seg i hodet, vil ikke ut, skriver Maria Winther (21). Lightspring / Shutterstock / NTB scanpix

Si ;D-innlegg: Jeg gleder meg alltid til jeg sovner. Det er det beste. Å sove.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Maria Winther (21) Privat

Hver dag, hver time, hvert minutt, hvert sekund er en utfordring.

Det kjennes ut som kniver og gafler vrir seg rundt bak øynene mine, føles ut som om hodet skal eksplodere. Jeg vil rive ut øynene mine, for jeg tenker at den smerten vil føles bedre. Smertene er så ekstreme at hele kroppen skjelver av nervøsitet.

Dette er mitt smertehelvete, hver eneste dag.

Det beste er å sove

Jeg har fått diagnosen kronisk migrene og klasehodepine.

Jeg har alltid vært en glad jente. Veldig sosial og familiekjær. I utgangspunktet aktiv og elsker å trene og gå turer. Min hverdag nå er å ligge i en seng, i et mørkt rom, dag inn og dag ut. Jeg føler meg udugelig og verdiløs.

Jeg gleder meg alltid til jeg sovner. Det er det beste. Å sove. Da får jeg en pustepause fra smertene, om jeg i det hele tatt klarer å sovne tross smertene.

Kronisk smertehelvete

Jeg er 21 år. Smertene startet som kraftige migreneanfall for 11 år siden. Ekstremt smertefullt, men jeg kunne våkne bra dagen etter. Med tiden utviklet det seg til å bli kronisk. Nå føles det som et evigvarende migreneanfall.

Jeg liker ikke å klage, jeg liker ikke å være syk og svak, og jeg har prøvd å skjule for dem rundt meg hvor mye jeg sliter. Men en dag får man nok.

Det var den dagen jeg ble medlem av en gruppe på Facebook med mennesker med lignende problemer jeg innså at jeg ikke er alene. Vi er mange. En lettelse, men også ekstremt trist. Derfor ønsker jeg å dele min historie om det daglige smertehelvete, for vi trenger hjelp.

Selvmordshodepine uten medisin

Jeg har brukt tusenvis av kroner på behandlinger uten virkning og har snart prøvd alt. Det er mangel på løsninger, kunnskap, engasjerte leger, behandlere og forståelse i samfunnet. Mange migrenebehandlinger og medisiner er ikke på blå resept.

Nå har det endelig kommet en mulig virkende medisin til Norge, men de fleste av oss med hodesmerter har ikke råd til å prøve den. Så vi ligger her og pines.

Vi trenger at vår sykdom blir tatt på alvor, og det snarest. Sykdommen er kanskje ikke dødelig, men den kalles selvmordshodepine av en grunn. Smertene er ikke til å holde ut.

Nyt livet

Om noen leger leser min historie, vil jeg si at jeg gjerne stiller som forsøkskanin for å finne noe som kan hjelpe. Vi er desperate, og vi trenger hjelp nå. Knivene som vrir seg i hodet, vil ikke ut, og det er begrenset hvor lenge et menneske kan holde ut med slike smerter.

Jeg vet jeg mest sannsynlig kommer til å ligge i et mørkt rom på julaften, med de mest sinnsyke smerter. Som alle andre dager. Det føles som om livet mitt blir kastet bort. Man lever én gang, og livet burde nytes.

Jeg hadde gitt alt jeg eier og har for å bli fri fra disse smertene. Jeg håper at alle smertefrie mennesker setter pris på livet og nyter det så godt de kan, for det er min store drøm, å bli smertefri.

På denne NRK-dokumentaren kan du se mer om selvmordshodepine: – Jeg har prøvd å skrape ut øyet mitt


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Sykdom
  2. Medisin
  3. Helse

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Når vi tvinges til å velge mellom hiv og migrene

  2. SID

    Dyre vaksiner fører til at barn dør

  3. SID

    Jeg jobbet med demente i sommer. Det åpnet øynene mine.

  4. NORGE

    Kari Vik Hveem har kreft hun ikke kan bli frisk av

  5. DEBATT

    Vi trenger en mer realistisk dekning av hvordan det er å være langtidssyk.

  6. SPORT

    Fire avrevne korsbånd ville stanset enhver alpinist. Bortsett fra Maria Tviberg.