SiD

Bulimi er det kliniske navnet på lidelsen min. Men jeg kaller det bare fargespekter.

Et kaos av følelser malt i regnbuens farger.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Fargene kolliderer i handlingsøyeblikket og etterlater seg et teppe av mørke. Med skjelvende hender tar jeg grep om magen og strammer til. Kroppen tordner om at maten skal opp, skriver Fargeklatten (19). Foto: Fotolia/NTB Scanpix

Fargespekter. Et eneste stort virvar av følelser som kommer til uttrykk i form av farger. Rødt, grønt, blått, gult: alle danser de foran øynene på meg og bringer frem det vonde. Fargene kolliderer i handlingsøyeblikket og etterlater seg et teppe av mørke. Med skjelvende hender tar jeg grep om magen og strammer til. Kroppen tordner om at maten skal opp. Kom igjen, hvisker jeg.

Så naturlig, likevel så hatet

Jeg drikker masse vann på styrten og prøver å løpe på stedet for å sette magen i bevegelse. Ingenting funker. Jeg kjenner skuffelsen velte over meg og tårene strømmer på. Blikket jeg møter i speilet er vilt og tomt.

Jeg tar av meg genseren og stirrer stivt i speilet på det fengselet jeg er fanget i. En naken kropp. Så naturlig, men likevel så hatet.

En velkjent bevegelse elter seg rundt i magen og jeg løper mot doskålen. En fargekollisjon og jeg er tom. Et lettelsens sukk fyller badet.

Bulimi er det kliniske navnet på lidelsen. Men jeg kaller det bare fargespekter. Det er liksom lettere slik.

Spiseforstyrrelser er blitt hverdagslig

Overdrevent tenker kanskje du, men nei, hadde du vært i mine sko ville du forstått. Det er på tide å sette ned foten og gi yngre jenter og gutter en oppvekker. Flere sliter med psykiske vansker og noen får også diagnoser grunnet dagens ekstreme kroppsfiksering. Det å ha en spiseforstyrrelse er liksom blitt noe hverdagslig, en normalitet.

Men dette er ingen lek. Unge som pådrar seg lidelsen er bare i startfasen av noe som kan utvikle seg til å bli ens verste mareritt.

Et tonn med skam

Det å få en spiseforstyrrelse var forholdsvis enkelt, men å bli kvitt den er ren tortur. I likhet med tortur setter den viljestyrken på prøve og tøyer den så langt det lar seg gjøre. Får sykdommen herje fritt kan utfallet bli svært alvorlig. Ikke bare kan spiseforstyrrelsen ødelegge indre organer og systemer, men den vil også gjøre stor skade på psyken.

Som en tyv stjeler den alt som er ditt. Identiteten, selvtilliten, viljestyrke, motivasjon — alt som en gang var deg forandres til det ugjenkjennelige.

Livet som bulimiker er et liv jeg virkelig ikke unner noen. I tillegg til min nåværende vekt må jeg drasse på et tonn med skam. Disse ekstra mentale kiloene må jeg slepe etter meg i butikken, på skolen, på kjøpesenteret; ja overalt.

Sett pris på den kroppen du har

Ikke la dette bli deg. Et liv fylt med skyldfølelse, angst og tvangsritualer, er ikke et liv du vil leve. Klisjé eller ei – sett pris på den kroppen du har. Kan den løpe, føle, hvile: omfavn det! Husk at en perfekt kropp i dine øyne ikke nødvendigvis er det andre vil karakterisere som perfekt.

Vi kommer alle i forskjellig størrelser og fasonger – og det er nettopp slik det bør være.

Hvis hele verden hadde sett ut som Kent og Barbie ville det vært som tatt ut av en skrekkfilm.

Da velger jeg heller valker og cellulitter, for det er tross alt menneskelig.

Følg Aftenposten Si;D påFacebook, Twitter og Snapchat (aft.sid)

Les også

  1. Den håpløse jakten på den perfekte kroppen

  2. Si ;D-innlegg: Feit er ikke synonymt med stygg

  3. Jeg ønsket meg ikke anoreksi

  4. Jeg er alvorlig syk. Hvorfor kan jeg ikke få hjelp?

  5. Nyhetskommentar om anoreksi: Jeg kjenner igjen desperasjonen

  6. Slanking og kreft på salgsplakaten

Fargeklatten (19)

Les mer om

  1. Kropp
  2. Kroppspress
  3. Psykisk helse
  4. Spiseforstyrrelser
  5. Ungdom