Hvordan er det å være au pair i Norge? Her er mine erfaringer.

  • Nele Brombach
Det å jobbe som au pair er et godt alternativ for ungdom som vil ut og se verden, men som ikke har mulighet uten litt inntekt, skriver debattanten.

Jeg er sikker på at det er helt feil å avskaffe au pair-ordningen.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Allerede før jeg var ferdig med skolen, opplevde jeg en stor trang til å se noe nytt. Jeg hadde lyst til å møte nye mennesker fra et annet land, og jeg tenkte mye på hvor jeg kunne dra.

Jeg visste at jeg ikke ville reise så langt vekk fra Tyskland, fordi jeg alltid har slitt med hjemlengsel. En dag fortalte faren min meg om datteren til en kollega, som dro til Norge for å jobbe som au pair. Fra det øyeblikket visste jeg hvor jeg skulle dra.

Tre år senere, i juli 2021, landet jeg i Oslo. Vertsmoren min, som jeg hadde skypet med to ganger og ellers bare utvekslet meldinger og bilder med, ventet på meg på flyplassen sammen med sine fire barn. Jeg var glad, trist og spent på samme tid.

Stor overgang

«En alenemor med fire barn? Og et av dem med funksjonshemning? Er du helt sikker på at det er en god idé?» Jeg ble stilt dette spørsmålet mange ganger av familie og venner før jeg dro. Men jeg var helt sikker.

Selv om vertsmoren min fortalte at familien hennes var litt annerledes enn andre familier, og at det ofte var litt kaotisk hos dem, kunne jeg se på bildene hennes hvor glade alle så ut. Og da jeg kom til huset, kunne jeg se det med egne øyne.

To nakne små barn som danset til høy musikk, og to tenåringsjenter som sang og lagde vafler. For å være ærlig ble jeg fullstendig overveldet, ettersom jeg er enebarn og vant med å kunne ta det med ro.

Jeg var utrolig trist de to først ukene, fordi jeg ble grepet av hjemlengsel. Jeg gråt så mye at foreldrene mine og kjæresten min i Tyskland var fortvilet. Jeg tenkte at det aldri ville gå over. Men det gjorde det, og etter én måned i Norge følte jeg meg litt mer hjemme.

Gode minner

I tiden som fulgte, opplevde jeg så mye. Jeg fikk mange minner jeg aldri vil glemme. Vertsfamilien min lærte meg å gå på ski, og jeg besøkte Gålå, Geilo, Tromsø, Ålesund og Bergen.

For hver dag og hver leksjon på språkskolen ble norsken min litt bedre. På språkskolen ble jeg kjent med mange mennesker fra ulike land, som også var i Norge som au pairer. Folk fra Kina, Tyrkia, Filippinene, Frankrike og også fra Tyskland. Jeg lærte mye om andre kulturer gjennom denne utvekslingen.

Men aller mest lærte jeg av vertsbarnet som hadde en funksjonsnedsettelse. Hun passet på at hverdagen min i Norge ikke ble kjedelig. Ofte ville hun ikke høre på meg, og jeg var fortvilet flere ganger.

Etter hvert lærte jeg at det krever kreativitet å jobbe med et barn som henne. Da hun ikke ville gå ut av bilen på skoleparkeringen, danset jeg for å få henne med meg. Menneskene rundt meg så forundret på meg, men jeg prøvde å ignorere det. Da hun gikk ut av bilen, danset vi til skolen sammen.

Selv om det til tider var utmattende, ga hun meg så mye kjærlighet og så mange morsomme minner som jeg aldri vil glemme.

Synd å avvikle

Jeg er veldig takknemlig for at jeg kunne tilbringe året i utlandet med denne familien, og at jeg fikk så mange nye erfaringer. Derfor synes jeg at det er synd for alle andre ungdommer som ønsker å bli bedre kjent med Norge, at norske politikere har besluttet å avskaffe au pair-ordningen.

Mange er redde for at unge, særlig fra fattigere land, blir utnyttet. Jeg forstår frykten, men dette var i alle fall ikke min opplevelse.

Under oppholdet mitt i Norge var jeg i kontakt med flere au pairer fra Filippinene, og jeg hadde aldri en følelse av at de følte seg undertrykte eller utnyttet. Faktisk tror jeg det motsatte ofte var tilfelle. Jeg var for eksempel i kontakt med en jente som fortalte meg at vertsfamilien hennes viste henne hvilke utdanningsmuligheter hun hadde videre.

Jeg kan ikke snakke for alle au pairer som kommer til Norge, for jeg har ikke rett til det, og jeg kjenner ikke alle. Men jeg tror eventuell utnytting bør motvirkes med sterkere kontroll i stedet for å ta bort de mulighetene au pair-ordningen gir for mange.

Kontrakten man underskriver, skal også gi mye sikkerhet. Før jeg dro til Norge, signerte både jeg og vertsmammaen min en kontrakt der arbeidsoppgavene mine var tydeliggjort, og som jeg alltid kunne referere til om jeg var usikker.

Dessuten visste jeg at jeg alltid kunne dra hjem igjen eller bytte familie dersom det ikke skulle fungere med vertsfamilien. Jeg hadde et au pair-byrå, noe de fleste au pairer har.

Trenger støtten

Vertsfamilien min gjorde så mye for meg, og de behandlet meg
alltid som et familiemedlem. Det å jobbe som au pair er et godt alternativ for ungdom som vil ut og se verden, men som ikke har mulighet uten litt inntekt. Det er også en god måte å oppleve et land fra innsiden og bli integrert i den lokale kulturen på.

Et annet viktig poeng er at mange familier trenger støtten en au pair gir. Min vertsmor hadde fire barn og fulltidsjobb. Burde ikke staten heller støtte disse familiene gjennom å muliggjøre ordninger som for eksempel au pair-opphold i stedet for å frata dem denne muligheten for litt ekstra hjelp i hverdagen?

Et lovverk som sikrer au pairer riktige betingelser og arbeidsforhold, er mer hensiktsmessig enn å avvikle en ordning som er ønsket av både ungdom som vil lære om en ny kultur, og familier som trenger et par ekstra hender i hverdagen.

Jeg er sikker på at det er helt feil å avskaffe au pair-ordningen.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

💬 Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først.