I skolegården var jeg omringet av mennesker. Likevel følte jeg meg helt alene.

Jeg tror ikke noen av de andre visste at jeg følte meg ensom.

Husker du første gangen du følte deg ensom?

Jeg husker godt første gangen. Det var på ungdomsskolen, og jeg var i en stor skolegård. Jeg hadde mange mennesker rundt meg, men jeg følte meg helt alene.

Men jeg tror ikke noen av de andre visste at jeg følte meg ensom. Jeg tror ikke de kunne se det. Og jeg sa det ikke til noen.

Det er vanskelig å se at andre er ensomme. Det synes kanskje ikke så godt, og flere av oss prøver å skjule det. De fleste vil faktisk føle på ensomhet i løpet av livet. Vi er ensomme sammen.

Ensomhet kan handle om mye. For meg har ensomhet vært en lengsel etter andre mennesker. Jeg følte at jeg ikke hadde noen å være sammen med på ungdomsskolen og strevde med å finne andre som hadde samme interesser som meg.

Konstant samfunnsproblem

Bent Høie sa i 2015 at ensomhet er et folkehelseproblem. I 2018 sa Jonas Gahr Støre at ensomhet er et økende problem i samfunnet.

Folkehelsemeldingen fra 2019 viste at store deler av befolkningen føler på ensomhet, og i 2018 avdekket Ungdata at flere unge enn før kjente seg ensomme.

Tallene snakker for seg selv. Men hvorfor er det så få som snakker om følelsen av ensomhet? Er det tabu å prate om det?

Krever innsats

Man skal ikke behøve å føle seg ensom i Norge i dag. Heldigvis er det blitt lettere snakke om psykisk helse, og vi må fortsette å sette ensomhet og psykisk helse på dagsordenen.

Røde Kors Ungdom vil at skolene skal tilby bedre løsninger og at tilgjengeligheten blir bedre i skolehelsetjenesten og på helsestasjon for ungdom. Undervisning om psykisk helse må også inn i læreplanen, og alle unge må ha gratis møteplasser og fritidsaktiviteter.

Spør ordentlig

Hver dag spør vi hverandre «hvordan har du det?» og som oftest svarer vi «jeg har det bra» Jeg sa alltid «jeg har det bra» I ettertid har jeg tenkt på hvorfor jeg ikke bare sa «jeg har det ikke så bra». Jeg hadde det jo ikke bra.

Vi må prate om hvordan vi egentlig har det, og sette ord på følelsen av ensomhet. Når vi først klarer å si til noen at vi er ensomme, blir det lettere. Da jeg først klarte å snakke om min egen ensomhet, ble følelsene mindre tunge å bære.

Når noen spør hvordan du har det, trenger du ikke å si alt, men si noe. Da er det lettere for andre å hjelpe.

Og neste gang spør noen hvordan de har det, så kan du spørre «hvordan går det – egentlig?»

13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

💬 Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg saklig!