SiD

Spør skolemakten: Hvorfor har vi egentlig inntektsgrense?

  • Si ;D-redaksjonen

Hvorfor har dere egentlig inntektsgrense som gjør det vanskelig å spare opp penger til etter utdanningen? spør Eirik (22). Foto: Jan Tomas Espedal / NTB Scanpix

Høyere utdanningsministeren svarer i vår faste spørrespalte.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Spørsmål: «Jeg ser at inntektsgrensen hos Lånekassen var på 177.000 kroner i 2018 og 182.000 i 2019. Jeg klarte så vidt å holde meg under inntektsgrensen i fjor. Hvorfor har dere egentlig en inntektsgrense som gjør det vanskelig å spare opp penger til etter utdanningen?

Jeg ønsker nemlig å jobbe så mye som mulig mens jeg studerer, slik at jeg kan betale tilbake lånet raskere. Kommer dere til å fortsette å øke grensen?»

Hilsen Eirik (22)

Les også

Om spalten: Sanner og Nybø skal svare på unges skolespørsmål hver uke

Minister Iselin Nybø (V) svarer:

«Takk for et godt spørsmål. Ifølge SSB jobber nesten 70 prosent av studentene ved siden av studiene, så dette er noe mange lurer på.

Det er svært gode betingelser for lånet gjennom Lånekassen. Det gir mange studenter mulighet til å ta utdanning. Derfor har denne regjeringen økt studiestøtten til 11 måneder, og studentene har fått 14.600 kroner mer å rutte med siden 2013. Dette er penger som kommer alle studenter til gode.

  • Under 21 år? Send inn ditt spørsmål nederst i saken

Lånekassen har vært veldig viktig for å sikre lik rett til utdanning for flere generasjoner studenter i Norge. Uten den ville mange rett og slett ikke hatt råd til å studere. Det gjør norske studenter utrolig privilegerte sammenlignet med studenter andre steder i verden. Men hvis noen har veldig god råd, må vi spørre oss om vi bruker pengene fornuftig ved å gi vedkommende enda mer penger – eller om vi skal bruke pengene på andre ting.

Iselin Nybø (V), forsknings- og høyere utdanningsminister. Foto: Jan Tomas Espedal

Bra for lommeboken

Jeg synes det er bra at studenter jobber ved siden av studiene. Det er bra for samfunnet, og det er bra for lommeboken. Men lånet og stipendet skal gå til at studenten kan bruke mesteparten av tiden sin på lesesalen. Derfor mener jeg at det er fornuftig med en grense for hvor mye studentene kan tjene ved siden av lån og stipend.

Grensen for hvor høy inntekt en student kan ha i et kalenderår, øker vi hvert år før skolestart. Det kommer vil til å fortsette med, slik at vi tar høyde for lønnsvekst og prisjusteringer også i fremtiden.»

Hilsen forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø


Vil du også stille spørsmål i spalten?

– Hver onsdag i hele november svarer kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) på dine spørsmål.

– Send inn ditt spørsmål på e-post til sid@aftenposten.no og merk den med «spør skolemakten». Du kan også sende oss direktemelding på Instagram og Facebook.

– Husk å legge ved fullt navn og fødselsdato. Dersom du vil være anonym, må du likevel oppgi dette. Du må være mellom 13 og 21 år for å få svar i spalten.

– Husk at ingen spørsmål er dumme!

Les mer om

  1. Spør skolemakten
  2. Iselin Nybø
  3. Jan Tore Sanner
  4. Utdanning

Relevante artikler

  1. SID

    Spør skolemakten: «Hvorfor er det firerkrav i matte for å bli lærer?»

  2. SID

    Ministeren svarer student: «Hvorfor er det bare karakterer som teller når man søkere høyere utdanning?»

  3. SID

    Ministeren svarer elev: «Hvorfor har vi karakterer i ungdomsskolen?»

  4. SID

    Spør skolemakten: Hvorfor er det ikke mer førstehjelp i skolen?

  5. SID

    Kunnskapsministeren svarer: «Når kommer endelig politisk fravær til ungdomsskolen?»

  6. SID

    Ministeren svarer Maja (14): «Hvorfor forventes det så sykt mye av oss på skolen?»