11. desember: Nå er jeg mer enn klar for å kjempe

Jeg lovet foreldrene mine at jeg ikke skulle lenke meg fast. Det løftet holdt jeg ikke.

September 2020 følte jeg et kall. Noe brennende i hjertet mitt som ba meg om å kjempe. Jeg dro til Finnmark for å aksjonere for Repparfjorden. En fjord jeg aldri hadde hørt om tidligere. Med i reisefølget var Ella Marie Hætta Isaksen. Hun er blitt et av mine største forbilder.

Samer og naturvernere

Hjembyen min er Lillestrøm, men min mor har nordsamisk bakgrunn. Jeg identifiserer meg som same, og jeg sitter i den samiske ungdomsorganisasjon Noerehs lokallagsstyre i Oslo.

Vi fikk invitasjon av Natur og Ungdom til aksjonscamp i Kvalsund der det planlegges gruvedrift som truer natur, artsmangfold og samisk reindrift. Langhelgen skulle bestå av øvelse i sivil ulydighet, foredrag og folkemøte med paneldebatt.

Kjemper for det samme

Tidligere har jeg assosiert Ella Marie med sangkonkurransen Stjernekamp, men denne langhelgen var miljø- og kulturvern på agendaen. I likhet med meg hadde heller ikke hun et personlig forhold til Repparfjorden, men følte det som en plikt å kjempe for samiske interesser.

I denne saken blir ikke lokale samer og reindriftsutøvere lyttet til. Det er en urett også mot meg.

Både Ella Marie og jeg har mødre fra Tana kommune. I denne kommunen ligner situasjonen Kvalsund. Et selskap har ønsket å utvide en gruve i Austertana. Jeg frykter at den vakre og artsmangfoldige Tanafjorden, «min» fjord, vil komme til å bli et sjødeponi.

Onkelen min har lenge bekymret seg for om gruveutvidingen vil påvirke reindriften hans. Derfor føler jeg et ansvar for å kjempe for alle reindriftsutøverne, også dem i Kvalsund.

Lenkene er klare

Sivil ulydighetsøvelse var et vendepunkt for meg. Én etter én ble vi båret bort, mens vi ropte «La fjorden leve» av full hals. Rundt oss blåste det stiv kuling, og kinnene mine sved av kulde.

Jeg hadde lovet foreldrene mine at jeg ikke skulle lenke meg fast, men der satt jeg to døgn senere med lenker og bannere klare. Jeg hadde en kampånd som aldri før. Sammen med meg satt Ella Marie.

Før jeg dro til Kvalsund, ville jeg aldri brutt loven for en tilfeldig fjord. Noen uker etter aksjonscampen dukket hun opp på talkshowet Skavlan. Der hun lovet å lenke seg fast, altså bryte loven for å redde denne fjorden. Fra det øyeblikket inspirerte denne kvinnen meg mer enn noen andre.

Åpnet øynene

Oppholdet mitt ved Repparfjorden denne høsten fikk meg til å innse at enhver trussel mot samiske områder er en trussel mot hele min kultur. Det å ta kamper som ikke berører en personlig, kan føles meningsløst og slitsomt. Men som Ella Marie så fint sa det på Skavlan: Det er mer slitsomt å sitte og se på at samfunnet utvikler seg en vei som jeg ikke er enig i.

Jeg hadde ønsket at noen ville stilt opp for å redde min fjord og min onkels reindrift. Et ordtak lyder: «Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.»

Nå som jeg har tryggheten av å ha folk i ryggen, er jeg mer enn klar for å kjempe.

Hva er det ekstra viktig å tenke denne julen?

– Denne julen er det ekstra viktig å huske på å bevare engasjementet. Selv om vi ikke kan møtes og kjempe sammen, må vi likevel ta de riktige kampene og stå opp mot urett.

Vil du lese mer fra vår julekalender?

Da kan du lese dem her.

13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.