SiD

Vi må ta et oppgjør med ekstremisme

  • Ella Fyhn
    Ella Fyhn
    Feminisme-, antirasisme- og inkluderingsansvarlig AUF i Oslo

Å snakke om 22. juli handler om å ta et oppgjør mot holdningene som drepte 77 mennesker. Holdninger som dessverre drepte i 2019 også, skriver Ella Fyhn i AUF i Oslo. Foto: Heiko Junge / NTB

Jeg vil ikke leve i et samfunn hvor engasjerte ungdommer må beskyttes av politi.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Når jeg er på sommerleir med ungdomspartiet mitt, kjører det politibåter rundt øya. Bagene våre sjekkes grundig før vi får komme inn på leiren. Det er ikke uten grunn.

Det er et resultat av en reell trussel for angrep fra ekstremistiske krefter.

Jeg vil ikke leve i et samfunn hvor engasjerte ungdommer må beskyttes av politi og hvor religiøse hus og samfunn må terrorsikres.

For å leve i det samfunnet er vi avhengig av kunnskap, et oppgjør mot farlige holdninger og erkjennelse av at vi trenger dette oppgjøret.

Ikke et angrep mot høyre-siden

6. mai skrev Ole Gjems-Onstad en kronikk i Stavanger Aftenblad hvor han delvis tildeler skyld til Arbeiderpartiet for angrepet 22. juli. I tillegg kritiserer han forslaget fra landsmøtet om å sette ned en ekstremismekommisjon.

Innlegget bygger videre på en vrangforestilling om at Arbeiderpartiets og AUFs opprør mot høyreekstremisme, er et angrep på høyresiden.

For å gjøre det klinkende klart: Vårt opprør mot høyreekstremisme (og ekstremisme for øvrig) er ikke et angrep på eller en kritikk av høyresiden som sådan. Det er et angrep på nettopp det ekstreme.

Ella Fyhn (16), feminisme-, antirasisme- og inkluderingsansvarlig AUF i Oslo. Foto: Privat

En ekstremismekommisjon skal ikke bestemme hva som er lov eller ikke lov til å mene. Den skal se på hva som skaper holdninger som kan drepe, og hvordan utviklingen av dette kan motvirkes.

Da vil det selvfølgelig være naturlig å se på hva som skapte den største drapsmannen i moderne norsk historie.

Kan skje igjen

Gjems-Onstad legger også til grunn en idé om at Anders Behring Breivik var en ensom ulv, et «ettgangstilfelle». Som AUF-er synes jeg det hadde vært betryggende om det var tilfellet.

Da hadde jeg vært forsikret om at et lignende angrep sannsynligvis ikke ville skje igjen, i alle fall ikke i min livstid. Men det har skjedd igjen.

10. august 2019 angrep enda en ung radikalisert mann. Denne gangen var angrepet rettet mot hans adopterte søster og en moské. Dette viser at det kan skje igjen. Og at dette er noe som trolig vil skje enda en gang.

Å snakke om 22. juli handler om å ta et oppgjør mot holdningene som drepte 77 mennesker. Holdninger som dessverre drepte i 2019 også.

Det handler om at ingen flere skal miste livet eller ties til stillhet av mennesker med ekstreme holdninger. Det gjelder uavhengig om de er høyreekstremister, venstreekstremister eller islamister.

Forhåpentlig kan vi skape et samfunn hvor ekstreme holdninger ikke får pusterom. Slik at engasjerte ungdom ikke trenger å beskyttes av politi, men heller kan konsentrere seg om å bidra til å skape et bedre samfunn.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Les mer om

  1. AUF
  2. 22. juli
  3. Terror
  4. Samfunnet