SiD

Et virkelighetsfjernt syn på fred | Maria Bonita Igland

  • Maria Bonita Igland (21)
    Psykologstudent ved UiO og medlem av Sosialistisk Ungdom

Nato jobber ikke i tråd med fredsprisens verdier, skriver Maria Bonita Igland i Sosialistisk Ungdom. Bildet viser Natos generalsekretær under en pressekonferanse i Brussel. Foto: Francisco Seco / AP

Natos krigshandlinger kan ikke belønnes med en fredspris.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Høyre-politikerne Erlend Larsen og Hårek Elvenes mener at Nato er en god kandidat til fredsprisen. Hadde det ikke vært for at høyresiden har en tendens til å stille seg på feil side av historien i kampen for fred, kunne man trodd dette forslaget var tull.

I fredsprisens testament står det at den skal gis til aktører som kjemper for å redusere stående armeer og «forbrødring av nasjoner». Er brudd på folkeretten og nedprioritering av menneskerettigheter noe som oppfyller disse kriteriene?

Nei til krigshaukene

Vi har lenge hatt et bilde av Norge som en fredsnasjon som ikke legger seg opp i andre staters konflikter. Vårt glansbilde kunne ikke vært mer feil, og når høyresiden vil nominere Nato til fredsprisen, vitner det om en manglende virkelighetsorientering.

I løpet av de siste 30 årene er Norge blitt blant de landene i Europa som oftest deltar i krig. Denne trenden kommer av at vi er med i Nato, hvor USA sitter med hånden på rattet og trekker vårt forsvar inn i et politisk spill kun krigshaukene i Washington tjener på.

Natos strategi har vært at de kan krige når og hvor det passer dem. Dette står tydelig nedfelt i deres strategiske konsept. Samtidig har de forsøkt å selge seg inn som et internasjonalt verdenspoliti. Hvor bra har det egentlig fungert?

Feministisk leder i Sosialistisk Ungdom, Maria Bonita Igland (21) svarer på innlegget til Erlend Larsen og Hårek Elvenes i Unge Høyre, der de foreslår å gi Fredsprisen til Nato. Foto: Privat

Bør symbolisere fred

Larsen og Elvenes trekker frem at Nato har sørget for fred i vestlige land siden den kalde krigen. Det de derimot ikke nevner, er at Nato har sørget for krig og flyktningkrise andre steder i verden. For var det freden som seiret i Libya i 2011, da Nato gikk inn militært og bombet byer sønder og sammen, mens mennesker måtte flykte fra hjemmene sine?

Dagens Libya er bare ett av flere skrekkeksempler på hvordan Nato er et motstykke til det fredsprisen skal være.

I 2018 fikk Murad og Mukwege fredsprisen for sin innsats mot vold mot kvinner i krigsområder. Valget kunne ikke vært mer riktig. Begge har gjort en uvurderlig arbeidsinnsats i kampen mot en av de største utfordringene verden møter i dag.

Dette er hva fredsprisen bør symbolisere, nemlig aktører som slår ring om de verdiene menneskerettighetene våre legger til grunn, og som kjemper for en mer fredelig verden.

Milliarder til militær

Nato er en motpol til hva fredsprisen bør løfte frem. Det er en krigsallianse som får medlemslandene til å bruke to prosent av statens bruttonasjonalprodukt på militærvesen.

Dette er milliarder av kroner som kunne vært brukt til andre formål, som tiltak mot klimakrisen eller bistand til mennesker på flukt. Istedenfor brukes de i et globalt rustningskappløp, samtidig som Redd Barna har avdekket at 99 prosent av syriske barn vokser opp i krigsrammede områder.

Vi trenger en fredsprisvinner som tar verdensutfordringer på alvor, ikke noen som forsterker dem.

Les mer om

  1. Nobels Fredspris
  2. Nato
  3. Krig
  4. Libya
  5. Militært
  6. Vold
  7. Den kalde krigen

Relevante artikler

  1. SID

    Anki Gerhardsen tar feil. Kvinnekamp er fortsatt viktig!

  2. SID

    Det er mer vi kan gjøre for menneskeverdet før vi tilbyr aktiv dødshjelp

  3. SID

    Gårsdagen markerer et viktig veiskille i kampen for kvinners rettigheter

  4. SID

    FpUs løsninger på situasjonen i Moria er hårreisende

  5. DEBATT

    Derfor fortjener Trump fredsprisen

  6. SID

    Tyrkia får gjøre som de vil. Nå må Norge si ifra.