SiD

Første gang jeg ble slått, hadde mamma akkurat gått fra pappa

  • Jente (17)
    Jente (17)
Selv om pappa har fått hjelp nå og dette ikke skjer lenger, er minnene der fortsatt, skriver jente (17).

Si ;D-innlegg: Da jeg først turte å fortelle, ble alle sjokkert. Mine foreldre var jo så fine og ordentlige.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Jeg skjønte fort at det livet jeg hadde blitt utdelt, ikke var som alle andres i min omgangskrets.

Jeg har noen gode minner fra barndommen, for eksempel da vi hadde filmkveld på fredager og jeg av og til fikk velge film.

Men det er de vonde barndomsminnene jeg ser klarest.Da jeg skjønte at min familie ikke var som alle andres.

Min familie likte å bruke vold, min familie var ikke trofast mot hverandre, min familie brydde seg ikke om hverandre og min familie var urettferdige mot hverandre.

Lenge trodde jeg dette var min skyld, så selvsentrert som jeg er. Det er vel sånn kjærlighet kan bli noen ganger, de man elsker mest, er de man skader mest, tenkte jeg.

Etter hvert trodde jeg at det som skjedde i min familie, var normalt, fordi det var det jeg ble fortalt: Det er normalt at pappa slår mamma, det er normalt at pappa slår deg, det er normalt at mamma er utro mot pappa og det er normalt at pappa er utro mot mamma.

Ble en vane

Første gang jeg ble slått, hadde mamma akkurat gått fra pappa. Jeg spurte: «Pappa er det min skyld at mamma er borte?».

Pappa ville ikke svare, og en tåre presset seg ut av øyet mitt selv om jeg gjorde alt jeg kunne for å motstå. Pappa begynte å spørre meg om mammas nye kjæreste, og jeg ville ikke svare, det var for vondt å snakke om sånne ting med pappa. Etter han begynte å skrike og kjefte, fikk jeg et slag i ryggen.

«Du slo meg, pappa, du slo meg!». Pappa lukket igjen vinduet slik at naboene ikke skulle høre meg og gikk ut av rommet.

Burde jeg ha svart på pappas spørsmål? Burde jeg ha trøstet ham? Det var min feil, tenkte jeg.

Til slutt ble lignende episoder til en vane. Det er sånn pappa viser at han er glad i meg, tenkte jeg. Dette er sånn kjærlighet er.

Tanker i hodet:

«Kjære pappa. Elsker du meg? Vil du elske meg for alltid? Når du har det vanskelig og går gjennom vonde ting, er jeg her for deg. Selv om mamma har fått seg en ny mann, vil du alltid være min eneste pappa.

Akkurat som alle andre har du dine egenskaper, både gode og dårlige. Selv om du gjør dårlige ting noen ganger, betyr det ikke at du er en dårlig person.

Jeg vet at livet ditt heller ikke har vært så enkelt, jeg ser det i øynene dine, men i det siste har jeg bare sett tomme blikk.

Er du der ennå, pappa? Hva tenker du på? Ser du meg? Jeg elsker deg, pappa, uansett.

Vær så snill pappa, ikke vær sint på meg»

Alt jeg trengte

Selv om pappa har fått hjelp nå og dette ikke skjer lenger, er minnene der fortsatt. Det gjør vondt å tenke på at flere går gjennom mye av det samme som jeg gikk gjennom.

For deres skyld håper jeg dere får hjelp, bedre hjelp enn det jeg fikk, fordi det er ikke lett å stå i dette alene. Da jeg først turte å fortelle dette til noen, ble alle sjokkert.

Mine foreldre var jo fine og ordentlige. Noen trodde ikke på meg, og jeg ble redd for å si fra etter det. Alt jeg egentlig trengte, var at noen skulle fortelle meg at det kom til å ordne seg.

Aftenposten kjenner skribentens identitet.


Les også disse artiklene:

Les også

  1. Voldsutsatte Vigdis-Elise levde på hemmelig adresse. Likevel fant eksmannen henne.

  2. Hver tredje som dømmes for barnevold, får strafferabatt

  3. Jente (16): Slik vi kler oss ut til halloween, kler du deg ut som et menneske. Derfor er du ikke pappaen min


Under 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Si ;D
  2. Familie
  3. Pappa
  4. Vold