Det er på tide å løfte blikket i debatten om fraværsgrensen

Vi kan løse utfordringene fraværsgrensen byr på, uten å fjerne den. Men da må debatten skje på riktige premisser.

14. februar skriver Elise Øy i Aftenposten Si ;D om fraværsgrensen. Hun spør hvorfor en egenerklæring ikke er nok for å bli hjemme fra skolen. Det skal jeg svare på. Men først må de rette premissene for diskusjonen være på plass:

1. Etter fraværsgrensens inntog i 2016 har fraværet sunket betraktelig – med 30 prosent.
2. Elevene har forbedret karakterene sine etter grensen ble innført, og karakterløftet var størst for dem som hadde dårligst karakterer fra før.
3. De elevene som var mest borte fra skolen før innføringen av fraværsgrensen, er de som har redusert fraværet sitt mest.
4. Norge bruker rundt 38 milliarder kroner på videregående opplæring, og vi er et av landende i verden som bruker mest penger pr. elev på skolen.

Hvem trenger grensen?

Fraværsgrensen er ikke til for de ressurssterke elevene. Den er til for elevene som sliter mest med å fullføre videregående.

De største sosiale forskjellene i samfunnet ser man mellom de som er i arbeid, og de som ikke er i arbeid. I dagens arbeidsmarked har det aldri vært viktigere med utdanning. Fraværsgrensen er viktig for ikke å videreføre sosiale forskjeller basert på foreldrenes utdanning.

Vi har et voksende problem med at elever som trenger det, ikke får hjelp med den psykiske helsen sin. For at ungdommer som sliter, skal få hjelp, må de også plukkes opp. Da er det avgjørende å få disse elevene på skolen, slik at de kan bli sett av lærere og få den hjelpen de fortjener.

Egenerklæring er ikke løsningen

Øy spør hvorfor egenerklæring ikke holder for å dokumentere sykdom. Svaret på det ligger i egentlig i hennes eget innlegg: pandemien.

Det var greit å slippe å ha legeerklæring for å være borte fra skolen under koronaen, men vi kan ikke glemme hvilke konsekvenser det fikk. Elever gikk til bortimot tomme klasserom, og det ble slått alarm i Skole-Norge om rekordhøyt fravær og rekorddårlig oppmøte.

Det er svært uheldig om gigantbeløpene Norge legger inn i den norske skolen, skal gå til klasserom uten elever. Og vi kan med veldig stor sikkerhet si at ikke alt fraværet blant vg3-elever i russetiden nødvendigvis skyldtes sykdom.

Å fjerne fraværsgrensen er å gjøre oss elever en bjørnetjeneste. Jeg sier ikke at den er perfekt, men vi bør heller tilpasse den enn å avskaffe den. Løsningen på problemet Øy presenterer, kan for eksempel være å gi helsesykepleiere muligheten til å skrive legeerklæringer.

Men selve fraværsgrensen er kommet for å bli. Fordi den fungerer.

13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg til saken!