Jeg er en jente på 14 år med ADHD. Og jeg har noe jeg vil si.
Dum, ukontrollerbar, overaktiv, gal, sinneproblemer. Høres det kjent ut?
Jeg er en jente på 14 år med ADHD. Jeg opplever at folk vet lite om ADHD, og at den «kunnskapen» folk har, er mest basert på fordommer.
Derfor ønsker jeg å dele litt refleksjoner knyttet til min egen ADHD.
ADHD kan være ganske forskjellig mellom kjønn og mellom enkeltpersoner. For meg har ADHD en effekt på søvn, fokus og på evnen til å huske.
Ett eksempel er når jeg prøver å regne ut et mattestykke i timen. Uten medisiner vil jeg sitte der og regne ut en del av stykket, men så begynner jeg å tenke på noe annet, og derfor må jeg minne meg selv på å jobbe. Mens jeg har minnet meg selv på å jobbe, har jeg dessverre allerede glemt hva jeg har kommet frem til, og jeg må starte på nytt igjen.
Derfor må jeg alltid skrive ned det jeg har kommet frem til, ellers glemmer jeg det bare. Det vil si at hoderegning funker dårlig for meg.
Min opplevelse av ADHD
Første gang jeg faktisk fikk en innsikt i hvor stor forskjell det er mellom det å ha ADHD og ikke, var nok første gangen jeg prøvde ritalin, som er en medisin som blir brukt mot ADHD.
Er det virkelig slik andre har det? var det første jeg tenkte da jeg oppdaget effekten. Og jeg følte meg først og fremst sint. Sint på alle som hadde irritert seg over eller kjeftet på meg for at jeg ikke greide å holde fokus. Sint på dem som ikke kunne forstå hvordan jeg hadde det. Men først og fremst var jeg sint på meg selv.
Frem til det hadde jeg alltid prøvd å leve opp til en standard som ikke var ment for meg. Jeg hadde alltid vært så urettferdig mot meg selv. Jeg så kun på hva andre greide, og jeg ønsket å oppnå det samme. Selv om disse målene ikke var ment for meg, men noen andre.
Å sette riktige mål for seg selv er noe som gjelder alle og ikke bare folk med ADHD, men dette var første gang jeg fikk et ordentlig innblikk i hvor forskjellige folk er.
Selv brukte jeg lang tid etter denne opplevelsen på å akseptere at jeg har ADHD, og at det vil være en del av meg, uansett hvor mye jeg ønsker at jeg ikke har det.
Fordommer rundt ADHD
Det jeg opplever at folk forbinder med ADHD, er en dum, ukontrollerbar, overaktiv eller gal person med sinneproblemer. Jeg synes jo det er urettferdig at det er den oppfatningen mange har, for jeg føler ikke at jeg er dum eller har sinneproblemer.
Som regel blir jeg trist i stedet for sur.
Disse fordommene får meg også til å være redd for at folk skal vite at jeg har ADHD, for da vil de kanskje ikke gidde å bli kjent med meg. Da har de kanskje allerede bestemt hvem jeg er: hun med ADHD.
Ja, ADHD er en del av meg, men for det første så er det ikke hele meg, og for det andre er ADHD forskjellig fra person til person. Man kan ikke kjenne en person ut ifra diagnose.
Jeg håper også at folk som befinner seg i en situasjon der en fordom mot ADHD blir nevnt, sier ifra om at dette ikke stemmer (det gjelder også alle andre ukorrekte fordommer).
Mer energi?
Jeg har hørt mange si sånt som at folk med ADHD, «de har bare litt ekstra energi». Det kan godt hende at det fra utsiden ser ut som om jeg har mye energi i noen situasjoner, men for min del føles det ikke sånn. Jeg er ofte veldig sliten.
I mange av skoletimene føles det som om at jeg halvveis sover fordi jeg er så sliten og ikke har energi til orke å fokusere. Jeg bruker også mye mer energi på fokusere fordi jeg må minne meg selv på å fokusere og ikke tenke på noe annet.
Så for min del opplever jeg det ikke som at jeg har mer energi, men at jeg bruker mer energi enn jeg har.
Jeg håper at denne teksten vil minske fordommene rundt ADHD.
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
Skal du delta i kommentarfeltet?
Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg til saken!
