SiD

Hvordan få tilbake det varme samfunnet vi en gang hadde? | Stefanie Margrethe Stein

  • Stefanie Margrethe Stein (16)

Skjer det liksom mindre i virkeligheten enn på sosiale medier? spør debattanten Magnus Knutsen Bjørke

I det siste har jeg tatt initiativ. Og det har lært meg en hel del.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

De siste ukene har jeg gått og tenkt på hvor utrolig kald stemning det er i byen. Det er ikke lenger sånn at alle kjenner baker Olsen eller skomaker Petter.

Ingen kjenner vaskehjelpen, og ingen vet hvem kassadamen på dagligvarehandelen er. Ofte hilser vi ikke på personene engang.

Før i tiden hadde vi et bygdemiljø der alle kjente Ole i kafeen eller frisørdamen Liv. I dag kjenner vi bare til Facebook-siden til bedriftene. Hvorfor er det blitt slik?

Velger bort virkeligheten

Vel, et godt svar er at med digitaliseringen og sosiale medier er vi blitt lukkede mennesker som ikke lenger tar kontakt med fremmede. Og kanskje var det mye lettere før telefonen kom. Måtte man vente på tannlegekontoret, var det ofte andre man kunne snakke med.

I dag sitter vi heller på telefonen og chatter med andre. Og når telefonen går tom for strøm, blir vi redde og vet ikke hvor vi skal gjøre av oss. Vi blir tvunget til å finne på noe annet mens vi venter, som for eksempel å snakke med sidemannen på venterommet. Men det er jo flaut!

Stefanie Margrethe Stein (16). Privat

Pratet med fremmede

Jeg kjenner på det selv også. Det er ikke lett å ta kontakt med andre, og i hvert fall ikke når de har øynene dypt plantet i en sekstommers mobilskjerm. Noen ganger er det jo også mye mer interessant å følge med på sosiale medier.

Men hva går vi glipp av? Skjer det liksom mindre i virkeligheten enn på sosiale medier?

Nei. Faktisk vil jeg hevde at det skjer mer.

Det handler bare om å tørre å nå ut til kildene. Så i det siste har jeg tatt initiativ: Satt av tid til å snakke med lokale butikkeiere, damen som selger ukeblader i sentrum, og sidemannen på bussen. Og det har lært meg en hel del.

Ikke bare vet jeg at sidemannen på bussen er på vei til et sykehusbesøk, men jeg vet også at butikkeieren har en fetter som kommer på besøk neste helg.

Du vil bli overrasket

«Vel, greit nok, men hvorfor skal jeg bry meg om sånt?» spør du sikkert. Da er svaret mitt dette: Hvorfor skal du bry deg om at bloggeren spiser yoghurt til frokost? Hvorfor skal du bry deg om at idrettsutøveren trente onsdag kveld? Det er da viktigere å leve her og nå, i lokalsamfunnet?

I tillegg er det kjempehyggelig. Noen ganger støter jeg på mennesker som ikke har en særlig god dag. Da gjelder det ikke å bli redd for å ta kontakt. Noen ganger kan det være nettopp du, en fremmed, som gjør en endring i et annet menneskes liv.

For å få til dette er det viktig å sette av tid. Putt mobilen i lommen. Ikke hør på musikk hele tiden. Ta deg heller tid til å si hei og kanskje slå av en prat med kassadamen, bussjåføren eller snekkeren. Du vil bli overrasket over hvor mye de har å fortelle. La deg selv bli fylt av nye inntrykk, og ikke vær redd for å dele.

Det er bare slik vi får tilbake det varme samfunnet vi en gang hadde.


Les også

Dina Tjelmeland Adeler (17) dro alene på restaurant: – Jeg synes det var skummelt fra jeg gikk inn døren til jeg gikk ut

Les også

Vi trenger en ungdomsrevolusjon på sosiale medier, skriver Juni Hoem


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Les mer om

  1. Samfunnet
  2. Mobilskjerm
  3. Digitalisering
  4. Kommunikasjon
  5. Facebook
  6. Hverdagslykke
  7. Sosiale medier

Relevante artikler

  1. SID

    SIAN-lederen og en imam bør ta en kaffe sammen

  2. SID

    Slå av en prat med meg, jeg biter ikke

  3. SID

    Mitt tips for å motvirke det verste som kan skje på sosiale medier

  4. SID

    «Se de fattige, søte små barna!» klinger godt på sosiale medier, men her er hvorfor du burde la være

  5. SID

    Det gjør vondt at jeg ikke lenger kan gjøre det godt

  6. SID

    Da mannen på bussen kalte meg n-ordet, var det ingen som støttet meg