SiD

La ulike type skoler konkurrere om elevene | Magnus Langsæter og Sven O.F. Christoffersen

  • Magnus Langsæter (19), Liberalistisk Ungdom Viken
  • Sven Falch (18)
    Liberalistisk Ungdom Viken

Med friere skolevalg tilrettelegger man for innovasjon og den nødvendige, individuelle tilpasningen som skal til for at alle elever skal kunne blomstre, skriver Sven Falch og Magnus Langsæter i Liberalistisk Ungdom Viken. Foto: NTB scanpix

Da den ordinære skolen ble overført til digital undervisning, så vi feilene ved den rigide og standardiserte enhetsskolen.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Da regjeringen annonserte at skolene skulle stenges, var det mange elever som gikk spente inn i en ny hverdag. Nå som vi skal tilbake til skolen, er det fint å kunne se tilbake på erfaringene vi har fra hjemmeskole.

Rigid og standardisert

Fra begynnelsen opplevde vi forsøk på å opprettholde fraværsreglene med metoder som var enkle å gjennomføre. Det ble også forsøkt å opprettholde timeplanen som var laget for den vanlige skolehverdagen. Dette var et merkelig krav av åpenbare grunner.

Timeplaner og en del andre aspekter ved skolen ble ikke utviklet fordi de er ideelle for læring, men fordi de er nyttige når man skal ha 30 barn i ett rom med én lærer.

Da slike aspekter ved den ordinære skolen ble overført til digital undervisning, illustrerte dette feilene ved den rigide og standardiserte enhetsskolen.

Blomstrer bak skjerm

Mange elever trives, fungerer og presterer likevel bedre med den digitale undervisningen. Elever som ellers er stille og beskjedne i klasserommet, blomstrer når de sitter bak en skjerm.

Sven Falch (18), Liberalistisk Ungdom Viken. Foto: Privat

Magnus Langsæter (19), Liberalistisk Ungdom Viken. Foto: Privat

Flere opplever å jobbe bedre når de har mer kontroll over eget arbeidsmønster og sine omgivelser.

Det spesielt interessante er at en del elever som tydelig har svakheter på skolen til vanlig, gjør det mye bedre så fort de blir puttet i et annet rammeverk. Dette burde forskes mer på!

«Fikse» eleven?

I Norge forsøker man å tilrettelegge for at alle barn og unge skal ha muligheten til å gjøre det bra på skolen. Vanligvis betyr dette å «fikse» eleven. Det er eleven som skal tilpasses systemet. Men det er tydelig at man også må fikse skolen for å hjelpe enkelte elver.

Vi mener at løsningen er mer frihet. La skoler konkurrere enda mer om elevene. Man må gå bort fra tanken om enhetsskolen og mot en friere skole. Et fritt marked i utdanningssektoren der foreldre og unge selv kan velge etter hva som passer individets behov.

Vi har slike skoler i dag, som Humanistskolen i Oslo, men de er for få, og de motarbeides. Med mindre innblanding fra politikere og friere skolevalg tilrettelegger man for innovasjon og den nødvendige, individuelle tilpasningen som skal til for at alle skal kunne blomstre.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Skolepolitikk
  2. Skole og utdanning
  3. Undervisning
  4. Politikk
  5. Hjemmeskole