SiD

Vi hørselsehemmede må få den behandlingen vi har krav på | Ellen Marie Gundersen

  • Ellen Marie Gundersen (20)
    Hedmark Senterungdom

FN har rettet kritikk mot Norges behandling av funksjonshemmede. Derfor har vi i senterungdommen tatt hørselshemmede på alvor, skriver Ellen Marie Gundersen (20), Organisatorisk Nestleder i Hedmark Senterungdom. Foto: Helmine Syvertsen

Med tegnspråk som alternativ til tysk, fransk og spansk i skolen vil man gradvis normalisere tegnspråk i samfunnet.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Da jeg gikk i barnehagen, oppdaget foreldrene mine at jeg hadde hørselsproblemer. Etter hvert fant vi ut at jeg var 100 prosent døv på høyre øre. Først da jeg gikk på barneskolen, fikk jeg hjelpemidler, men disse var ikke gode nok.

For det var kun læreren som hadde mikrofon, og jeg hørte dermed sjelden hva resten av klassen sa i timen. På ungdomsskolen fikk hver elev sin egen mikrofon, som gjorde at jeg kunne ta del i samtalen og i mye større grad høre hva som ble sagt.

Ifølge Norges Døveforbund finnes det omtrent 16.500 tegnspråkbrukere i Norge i dag. Omtrent 5000 av disse er døve. Mine hørselsvansker er bare barnemat i forhold til en som er 100 prosent døv.

Tenk deg en førsteklasseelev som hverken kan høre, skrive, lese eller snakke på noe annet språk enn tegnspråk. Denne eleven vil være svært, om ikke helt, isolert fra læring i et vanlig klasserom uten en lærer som har kompetanse på tegnspråk.

Ellen Marie Gundersen (20), Organisatorisk nestleder i Hedmark Senterungdom. Foto: Privat

Tegnspråk som fremmedspråk

FN har rettet kritikk mot Norges behandling av funksjonshemmede. Derfor har vi i senterungdommen tatt hørselshemmede på alvor. Vi har vedtatt en rekke løsninger som vil inkludere og tilrettelegge for døve og de med nedsatt hørsel.

Vi ønsker å opprette flere studieplasser og se på muligheten for å opprette master- og PhD-løp innen tegnspråk og tolkning, og utvikle insentiver til at flere skoler skal tilby tegnspråk som alternativt fremmedspråk.

Med disse tiltakene vil det utdannes flere lærere med tegnspråkkompetanse. Da kan førsteklassingen som ikke hører, få det han har krav på, nemlig opplæring på sitt eget førstespråk.

Med tegnspråk som alternativ til tysk, fransk og spansk i skolen vil man gradvis og over tid normalisere tegnspråk i samfunnet. I den ellers isolerte verden døve og hørselshemmede lever i, vil det kunne bli mulig å ta en prat med naboen eller kassadamen.

Gi alle like rettigheter

Dette ville gjort min hverdag som hørselshemmet lettere. Ved å kunne bruke tegnspråk som «hjelpespråk» vil det bli mindre misforståelser, mindre kleine situasjoner og mindre skam. Jeg ville sluppet å forklare meg og være til bry for andre mennesker når jeg ikke kan høre hva som blir sagt.

Dette er kjempeviktige inkluderings- og tilretteleggingstiltak, ikke bare for dem som har hørselsproblemer, men også for alle som skal kommunisere med en hørselshemmet person.

Vi som nasjon må ta vare på dem som ikke er som alle andre. Vi må kjempe for å gi alle like rettigheter og ikke minst gi folk det de har krav på.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Tegnspråk
  2. Døv
  3. Hørsel
  4. Rettigheter
  5. Skam
  6. Inkludering

Relevante artikler

  1. SID

    Regjeringen undertrykker oss døve og tunghørte

  2. SID

    Nå er det på tide at regjeringen kommer på banen og gjør privatisteksamener gratis

  3. SID

    Barn med skoleflinke foreldre får en bedre skolegang

  4. SID

    Som kronisk syk underviser jeg meg selv. Nå er det deres tur.

  5. SID

    Regjeringen ødelegger det beste året i mitt liv

  6. SID

    Det minste vi kan gjøre, er å stille krav til lærerne