Vi trenger Kristelig Folkeparti!
Abortsaken er vanskelig. Men her kommer et klapp på skulderen til KrF – fra en minoritet på venstresiden.
Det er aldri enkelt å skrive om abort. Ei heller er det lett å snakke om abort. Spesielt ikke hvis du mener noe som fører med seg offentlig fordømmelse fra en samlet politisk venstreside.
Men her kommer et klapp på skulderen fra en minoritet på venstresiden til et Kristelig Folkeparti som tør å holde igjen i abortdebatten. Vi trenger dere!
Hadle Bjuland, leder for Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU), kom nylig med et abortutspill som har ført til debatt, internt og eksternt. Han mener Kristelig Folkeparti (KrF) bør avfinne seg med dagens grense for selvbestemmelse, og at kampen nå blant annet ligger i å beholde nemndene.
Dette har AUF, som undertegnede har dype forbindelser til som tidligere aktivt medlem, reagert på. Nå kommer venstresidens moralske pekefinger!
Forstå sin motpart
I NRK-programmet «Politisk kvarter» onsdag virket det ikke som AUF-leder Astrid Hoem ønsket å lytte til det Bjuland hadde å si.
Bjuland hadde derimot gode refleksjoner rundt kompleksiteten som følger abortdebatten. Dette handler om dypt personlige spørsmål og hensyn som skal veies opp mot hverandre. Det krever imøtekommende, gode samtaler der nyanser kommer frem, og der man ønsker å forstå sin motpart.
Men, symptomatisk for det offentlige ordskifte som sådan, skjedde ikke dette i «Politisk kvarter».
Den vestlige idétradisjon har sine røtter i kristendommen. Herfra har vi fått tanken om menneskets ukrenkelige verdi. Og med denne tanken som grunnlag må vi spørre oss hvor grensen går for når menneskets ukrenkelige verdi skal krenkes. I nærmere forstand: når et foster, med potensial til å bli et menneske, skal kunne fjernes fra livmoren.
Vi skal vekte kvinners selvbestemmelse opp mot menneskeverdet. Og dess nærmere vi kommer fullbyrdelsen av fosterets potensial til å bli menneske, dess vanskeligere blir avveiningene.
Holde igjen
Med kvinners selvbestemmelse følger makt og ansvar. Et slikt ansvar må anerkjennes som krevende å stå i. Nettopp derfor skal vi være vare med å dure på med liberalisering uten å ha en balansert samtale om hvilke avveininger som skal vektlegges.
Menneskeverdet er ukrenkelig. Det er derfor dette er vanskelig, og det er derfor jeg mener det er klokt at vi holder litt igjen, og at vi har selvbestemmelse til uke 12 og nemnd til uke 18.
Videre skulle jeg gjerne sett at Høyre som konservativt parti bidro og bidrar mer sammen med Bjuland og KrF i forsvaret av det positive i dagens grense for selvbestemt abort.
Forløsende ord
Det er også beklagelig å se at venstresiden durer på med sitt ønske om liberalisering, mens de samtidig retter en moralsk pekefinger mot KrF.
Som en som gir stor støtte til kompromisset vi i dag har, med selvbestemmelse og nemnd, er jeg glad for at KrF finnes, at kristendemokratiet finnes, og at kristendemokratiet har og skal ha sin rettmessige plass i det politiske landskapet.
I motsetning til store deler av venstresiden skal jeg komme med de forløsende ord: Vi trenger fortsatt KrF!
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
�� Skal du delta i kommentarfeltet?
Les kommentarfeltets ti bud først.
