SiD

I år var eksamensoppgaven så god at elevene diskuterer den frivillig etter eksamen

  • Anders Veberg
    Kulturjournalist

Henrik Ibsen til venstre, Josefine Pettersen i rollen som Noora Sætre i Skam til høyre. De to hører tettere sammen enn du kanskje skulle tro. Foto: Gustav Borgen/Norsk Folkemuseum/ NRK P3

Tusenvis av videregåendeelever sammenlignet «Skam» og «Et dukkehjem» på eksamen i norsk.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

– Både Nora Helmer og Noora Sætre kan ses på som to av de viktigste karakterene i hver sin tid.

– De er ikke ment å være helt politisk korrekte eller idealistiske, men de skal være gode eksempler fordi de til slutt velger å høre på sine egne følelser og er åpne for at de kan ta feil, sier Emma Krane Mathisen (18).

Les også

Asli Altunøz i Si ;D: Skam ødela sin sterkeste kvinnelige karakter

Hun var en av elevene som valgte eksamensoppgaven som sammenlignet de to karakterene.

Emma Krane Mathisen (18) var heldig med årets eksamensoppgave. Hun hadde allerede sammenlignet Et dukkehjem og Skam i særoppgaven sin. Foto: Privat

«Noraisme»

Å gjøre Henrik Ibsens Et Dukkehjem relevant for tenåringer i dag, er en utfordring. Det på tross av at stykket, som kom i 1879, er et sentralt verk både her hjemme og internasjonalt.

Dramaet har etterlatt seg så store spor at begrepet «noraisme» oppsto i Kina, som betyr feminisme eller selvstendighet.

I dag settes Et Dukkehjem ofte opp i land der kvinner ikke har de samme rettighetene som i Norge.

  • I likhet med Et dukkehjem reiser også Skam til andre land. New York Times er usikre på hvordan serien vil treffe i USA.

Likevel har du nok ikke sett tenåringer med «Nora+Torvald» på genserne. Årets eksamensoppgaver i videregående skole gjør Et Dukkehjem aktuelt nok en gang, ved å trekke inn TV-suksessen Skam.

– Hva betydde Ibsen for deg før den oppgaven?

– Da var Peer Gynt det eneste forholdet jeg hadde til Ibsen. Det er noe av det aller beste jeg har lest, sier Krane Mathisen.

Gøril Laugsand (19) er en av mange som valgte å skrive om «Skam» og «Et dukkehjem» på eksamen denne våren. Foto: Privat

Nora + Torvald

Oppgaven elevene fikk, gikk ut på å sammenligne en scene i Et Dukkehjem der Nora vil forlate Torvald, med et utdrag fra Skam, der Noora prøver å hindre William i å reise til London.

Gøril Laugsand (19) valgte også denne eksamensoppgaven.

Ekspertene er imponerte

– Ja, sånn kan man gjerne også tolke tekstene, sier Nina Marie Evensen fra Senter for Ibsenstudier ved Universitetet i Oslo, om Gøril Laugsands tolkning av de to tekstene.

– Det blir kanskje litt enkelt å si at det Nora Helmer gjør, var idealet. At en mor forlot barna sine, skapte stor debatt den gang, og noen vil nok mene at det er et tabu den dag i dag.

Nina Marie Evensen er forsker ved Senter for Ibsen-studier ved Universitetet i Oslo, og lar seg imponere av elevenes tolkninger av Skam og Et dukkehjem. Foto: Universitetet i Oslo.

Hun er imponert over både oppgaven og nivået elevene holder på besvarelsene hun får høre om.

Hun ser på Skam selv også, og ser flere likheter mellom Nora Helmer og Noora Sætre i Skam.

– Den ene vil reise og den andre vil fortsette forholdet. Men i rammene for kvinnerollen kan det likevel sammenlignes. Når Ibsens Nora går fra mann og barn, bryter det med kvinnens rolle den gang, og på samme måte kan man si at Noora bryter med dagens selvstendige kvinnerolle ved å insistere på at William skal bli. Det de har til felles, er at begge karakterene handler selvstendig og tar sine egne valg, sier hun.

  • Skam har også ført til at flere får opp øynene for det norske språket:

Et løft for Ibsen

– Kanskje er det en del unge som ikke helt ser for seg at Ibsen kan ha noe å si for dem også i dag, sier Nina Marie Evensen.

– Men når de først leser stykkene eller ser dem på teater, oppdager mange at tekstene hans fortsatt er relevante.

Ingen av elevene vi snakket med synes Ibsen var kjedelig.

For radikalt for Tyskland

– I dag er det nesten vanskelig å forestille seg hvor stor betydning dette stykket hadde da det kom. Det gikk rett inn i den daværende debatten om likestilling mellom kvinner og menn, forteller Nina Marie Evensen.

– Det var så radikalt i samtiden at et teater i Tyskland nektet å sette det opp med den originale slutten. De ville skrive om stykket selv, men det kom ikke på tale for Ibsen. Derfor skrev han motvillig en alternativ slutt på tysk der Nora ikke forlater barna sine. Denne avslutningen er ikke blitt mye spilt, og Ibsen selv kalte den «en barbarisk voldshandling» mot stykket. Hele poenget er jo at Nora går.


Dette kan du lese mye mer om hos oss:

  1. Les også

    Denne eksamensoppgaven imponerte ikke like mye. Georg Devandra Apenes skriver i Si ;D: Årets eksamensoppgave sjokkerte meg

  2. Les også

    «Skam» skal lære norske studenter om religion i Norge

  3. Les også

    Dette er ikke den eneste parallellen mellom Ibsen og «Skam»: Peer Gynt-prisen til «Skam»

  4. Les også

    Denne appellen fra Ulrikke Falch vant kvinnedagen i år: Det er ikke rart vi søker til pornoen

Les mer om

  1. Eksamen
  2. Skam
  3. Feminisme
  4. Kvinner
  5. Henrik Ibsen
  6. Litteratur
  7. Teater

Relevante artikler

  1. SID

    Derfor sammenlignet jeg ikke Nora og Noora på eksamen | Ragnhild Yndestad

  2. A-MAGASINET

    Mari Magnus (27) har styrt nettlivet til «Skam»-karakterene

  3. A-MAGASINET

    «Noora lever videre. Men det er ikke jeg som tar valgene hennes lenger.»

  4. SID

    Ulike fylker, ulik hjelp på eksamen. Det er grunnleggende urettferdig. | Josefine Oudmayer Simensen

  5. SID

    Utdanningsdirektoratet svarer: Eksamen skal ikke sjokkere

  6. SID

    Kasper (14) anbefaler: Prison Break, Stormzy og Zlatan