SiD

Alt jeg skulle ønske jeg visste før videregående

  • Sofie Brækken Stein
    Sofie Brækken Stein
    19 år

Min er erfaring er at andre ikke bryr seg om hvordan du ser deg selv som person, alle er altfor opptatt med seg selv uansett, skriver Sofie Brækken Stein (19) Foto: Paal Audestad

Popularitet er bare en sosial konstruksjon, egentlig helt unødvendig.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Jeg trodde ikke videregående hadde forandret meg. Men det har plutselig gått opp for meg. Jeg nok har endret meg. Jeg har fortsatt de samme verdiene, men jeg har forandret hvordan jeg møter andre mennesker og hvordan jeg velger å forstå dem.

De siste tre årene har jeg ikke ofret begrepet «populær» en eneste tanke. Popularitet er en sosialt konstruert struktur. Slik jeg ser det, er det kun samfunnet og normer som definerer hvem og hva som er populært.

Stadig går man rundt og lager seg ideer om at alle andre, de er populære. Gjengen som sitter på bordet ved døren i kantinen, eller guttene som spiller en-spretten hvert eneste friminutt.

«Alle andre»

Har du noen gang møtt noen som selv sier de er populære? Jeg tror at ingen er det, og ingen føler seg det heller. Alle er alene, men vi er sammen om å være alene.

Når du begynner å lete etter «klikker», ser du det over alt. Sett deg en dag på toget, og observer dem som kommer på. I et krampaktig forsøk på å passe inn legger man til side sine egne meninger og tilpasser seg det man tror «alle andre» gjør.

Det finnes ingen «alle andre». Trender blir til ved at noen tør å gjøre noe litt annerledes. Gjerne er det en ny bruk av ting som allerede eksisterer, som hårklyper, «Tiktok-pasta» eller å gå til Rampestreken.

Sjelevenn

Mange skaper et bilde av at man må finne seg en sjelevenn. Alle amerikanske high school-filmer har det ikoniske venneparet som alltid har vært bestevenner. De krangler midt i filmen, og på slutten finner de hverandre igjen.

Jeg gikk lenge og lette etter en venninne for livet, men skjønte at jeg ikke trenger å finne en sjelevenn. Jeg håper du leste den setningen med trykk på trenger. For kanskje finner jeg en, men jeg trenger ikke bruke tid på å lete.

På ungdomsskolen var jeg redd for ikke å bli tatt på alvor. Jeg brukte så mye tid på å bekymre meg for hva de andre tenkte om meg at jeg glemte å fokusere på meg selv. Jeg tok meg selv altfor høytidelig.

En lærer ga meg oppgaver hun visste jeg ikke kom til å klare, slik at jeg ble tvunget til å gjøre feil. Det føltes urettferdig. Hvis du ikke tillater deg å gjøre feil, da vil du aldri tillate andre å gjøre feil heller.

Hvordan skal du klare å sette deg i andres situasjon hvis du aldri har falt selv?

Ta din egen plass

Trenger vi å bry oss litt mindre? Jeg har alltid tatt ansvar, og jeg har gjort langt mer enn jeg trengte. Det som skjer, i det du gir litt mer faen, er at du også skaper mer rom. Du tillater andre å få prøve og feile de også. Stol på at alle gjør det de har fått utdelt av oppgaver.

Sofie Brækken Stein (19). Foto: Privat

Gi dem tid og rom, la deres beste være bra nok. Samtidig som du øver deg på å ta din egen plass, må du også la de andre få gjøre det. Den beste måten å la noen ta sin plass på, er å gi dem det rommet de trenger.

Om du nå har glemt alt over, følg med her:

Du er alene, men det må til for at du skal finne deg selv og lære deg å forstå andre bedre. Det er både en beinhard sannhet og klissete klisjé på samme tid.

Popularitet er bare en sosial konstruksjon, egentlig helt unødvendig.

Det er som regel du som gir deg selv merkelapper.

Det kommer ikke til å være mange andre som står opp for deg. Krev din plass, og sett grenser.

Sjelden perfekt

Min er erfaring er at andre ikke bryr seg om hvordan du ser deg selv som person, alle er altfor opptatt med seg selv uansett.

Du trenger ikke ha en fast venn eller gruppe. Alle er ute etter det samme, aksept og anerkjennelse. Gi andre det rommet du selv ønsker, slik at både du og de kan blomstre.

Husker du det jeg sa i starten? At jeg ikke var klar over at videregående hadde forandret meg. Det er feil. Det er ikke videregående som har forandret meg, det er jeg som har forandret meg gjennom de erfaringer jeg har gjort meg i løpet av disse tre årene.

Ditt beste er godt nok, men det er sjelden perfekt.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


💬 Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først.


Les mer om

  1. Fremtiden