Aftenpostens mørke fortid var en øyeåpner
Det var vanlig antisemittisk propaganda at jødene utgjorde en trussel mot andre folk og nasjoner.
Til tross for at en rekke personer de senere år har avdekket jødehat i norske medier i forbindelse med andre verdenskrig, er det ikke mange i vår generasjon som er blitt bevisste på denne delen av norsk mediehistorie. Det er synd med tanke på at antisemittisme er et aktuelt og voksende problem i dag.
Det førte til at vi undersøkte Aftenposten og Adresseavisen for å finne ut mer om dette temaet. Hva slags antisemittisk syn på jøder var det egentlig som kom til uttrykk?
Fremstilt som griske tyver
Vi fant fremstillinger av jøder som var «fake news». Adresseavisen gjenga i 1938 ukritisk en reportasje fra det offisielle SS-organet, Das schwarze Korps. Den fortalte at jødene truet Tyskland med krig og tvang landet til opprustning. Jødene ble fremstilt som griske tyver som måtte interneres og fratas eiendom og eiendeler.
Aftenposten-artikkelen «Den ulovlige jødeinvasjonen blev stoppet i tide» fra slutten av 1938 handlet om jødiske flyktninger som søkte innreise til Norge. Norge hadde stoppet den «irregulære fremmedinvasjon», men jødene fortsatte å prøve å «omgå» kontroller og brukte «knep» for ikke å bli oppdaget.
Med en militær metafor som «invasjon» snudde man opp ned på den reelle situasjonen. I stedet for at de var flyktninger i nød, var de en trussel mot Norge. Ord som «omgå» og «knep» understrekte inntrykket av jødene som upålitelige.
Fremmede, hjemløse og rotløse
Begrepet «jødeproblem» ble brukt stadig oftere i de to avisene frem mot andre verdenskrig. Det ga inntrykk av at «jøde» og «problem» var synonymer. Det ble særlig brukt for å beskrive jødene som fremmede, hjemløse og rotløse i Europa. Det var vanlig antisemittisk propaganda at jødene utgjorde en trussel mot andre folk og nasjoner.
- HER kan du bla i Aftenpostens arkiv
Også i kulturreportasjer ble jødene negativt omtalt. De var fiender av kristendommen, var «uregjerlige», «ustyrlige», «fanatiske» og «brennende». I en artikkel i Aftenposten om påsken i Roma, ble romerne hyllet for å ha beseiret Jerusalem i år 70 og brent tempelet. Underforstått kunne de takke seg selv og den «fanatiske» religionen for det.
Tekstene vi fant, var skrevet av sentrale kirkemenn, som under krigen tilhørte motstandsbevegelsen. Når jøder og jødisk religion kunne fremstilles så negativt i oppbyggelige tekster i avisene, viser det hvor vanlig slike holdninger må ha vært.
Vi ble sjokkerte
I 1938–39 økte forfølgelsen av jøder. Vi ble derfor sjokkerte over hvor negativt jødene ble omtalt i tekstene vi så på, uten sympati og uten moralsk vurdering av nazistenes jødeforfølgelse.
Denne likegyldigheten, sammen med antisemittismen og antijudaismen, kan kanskje forklare hvorfor mange nordmenn ikke protesterte mot jødeforfølgelsene under krigen. De hadde vent seg til tanken på at jødene var et problem som måtte løses.
For oss ble arbeidet med oppgaven en øyeåpner. Derfor er det ille at mange i dag er likegyldige til antisemittismen. Det har vært vekst i vold mot jøder i Europa, og jøde er fortsatt et skjellsord blant norsk ungdom. Vi ønsker å øke kunnskapen og bevisstheten om hvor farlig slik likegyldighet kan være.
Du kan lese hele oppgaven her.
Da Aftenposten sviktet
Ny bok: Kraftig oppgjør med jødehatet i Aftenposten og norsk presse
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
