Det må være greit å si at det ikke går bra

Jeg klarer ikke holde det inne lenger.

Jo, da. Med meg går det bra.

Jeg er litt sliten og lei, men ellers går det bra.

Men jeg håper også det kan være greit å føle at det ikke går bra. At det ikke skal være så skuffende og knusende, og at det ikke skal trenge å gjøre meg så sinna.

Og hvis det gjør meg sinna, skal det også være greit. Nå må jeg ta av meg genseren for det ble plutselig veldig varmt.

Vil ut og danse

Jeg vil ut og pilse med vennene mine. Jeg vil danse så mye og synge så intenst på et utested, at jeg våkner dagen etter støl i beina og hes i stemmen.

Ikke be meg slutte å syte, eller at jeg skal sette pris på hvor «heldige vi tross alt er». For nå er jeg sliten og lei, og jeg gidder ikke holde det inne lenger. Jeg har jo ikke gjort noe annet enn å holde meg inne et helt år.

Og jeg vil skrike og rope, men jeg må mute meg selv så jeg ikke lager bakgrunnsstøy. Og hvis, Gud forby, jeg skulle ha dårlig internettilgang, er det ingen som kan høre meg.

Lei av å være inne

Går jeg ut, må jeg gjøre meg liten og holde munnen lukket så jeg holder avstand og ikke er en fare for andre. Og nå er jeg lei!

La meg få bråke litt, la meg ta litt plass.

Jeg blir sliten av å dempe frustrasjon og sinne med å si til meg selv at jeg oppi dette kaoset er «en av de heldige». Og jeg blir lei av å bruke innestemme når det eneste jeg gjør, er å være inne.

13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.