SiD

– Jeg så ingen annen utvei

Alle har en periode i livet hvor ting blir vanskelig. Da har vi lett for å gjemme oss bak en fasade, istedenfor å vise hvordan vi egentlig har det.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Jeg takket nei til jentekvelder, og dro heller på to timers joggetur alene, skriver Silje (21). Illustrasjonsfoto: Fotolia/NTB Scanpix

Alle har en periode i livet hvor ting blir vanskelig. Da har vi lett for å gjemme oss bak en fasade, istedenfor å vise hvordan vi egentlig har det.

Jeg tenker tilbake på da jeg var liten jente. Da bekymringer egentlig ikke var bekymringer, og så lenge mamma og pappa var glad i meg, var alle andres tanker og meninger betydningsløse.

Forventningspresset tok over

Da ungdomsskolen startet, begynte forventninger og press å hope seg opp. Jeg følte jeg måtte innfri forventningene på alle plan, og ble ikke fornøyd med meg selv hvis jeg ikke gjorde det andre mente var bra nok. Jeg ble fanget av kommentarer og meninger fra andre, og lot dette ubevisst begynne å definere hva jeg syntes om meg selv.

Fra å være en livsglad jente, som alltid hadde vært trygg på seg selv, overtok forventningspresset personligheten min. Helt til jeg ikke lenger kjente meg selv igjen. Jeg ble jeg fanget i mine egne tanker om å oppnå en slags perfeksjon, og før jeg visste ordet av det, var jeg i en ond sirkel. Jeg stengte vennene mine ute, jeg ropte til mamma at jeg hatet henne, og på det aller verste truet jeg med at jeg ikke ville leve mer.

Mistet kontroll og manglet trygghet

Jeg mistet kontrollen over alt som tidligere hadde vært en trygghet i livet mitt, og så ingen annen utvei enn å finne kontroll gjennom mat og trening.

En spiseforstyrrelse handler om mye mer enn mat. Det rammer ikke bare deg selv, men det påvirker alle som er nær deg. Du ender med å skyve mennesker bort fra livet ditt, når du egentlig ønsker at noen skal komme og redde deg.

Kanskje dere forstår nå

En del av sykdommen handler også om å isolere seg, og det var nettopp det jeg gjorde. Jeg takket nei til jentekvelder, fremfor å dra på to timers joggeturer alene. Jeg skammet meg over at jeg var jenta som aldri gadd å delta på noe, når jeg innerst inne ville.

Denne delen av livet mitt vil alltid være en del av meg, men i stedet for å skamme meg, velger jeg heller å være glad for hva det har lært meg. Jeg ønsker å være ærlig på hva jeg gikk igjennom, for at de som ikke forsto den gangen, kanskje skal forstå nå.

Så ingen annen utvei

Jeg ønsker å formidle at mange mennesker har lett for å bygge opp en fasade når ting blir vanskelig, og tar kanskje valg som man innerst inne ikke ønsker, men fordi man ikke ser noen annen utvei der og da. Det er ofte personer bak de største fasadene, som sliter mest.

Jeg er frisk den i dag, og er evig takknemlig for alle som var der for meg. Det ødela mye der og da, men i ettertid har det gjort meg sterkere enn noen gang. Likevel tror jeg at følelsen av forventningspress alltid vil være der. Det er ikke realistisk å tro at dette forsvinner, slik som samfunnet er i dag.

Les flere Si ;D-innlegg:

Les også

Med drap på samvittigheten

Les også

«Men hvorfor fikk du ikke seks?»

Les også

«Ikke gå da, ikke gå helt enda»

Les også

«Afrika er kontinentet med størst økonomisk vekst de siste årene, men lærerne bruker knapt en time på å fortelle om det»

Silje (21)

Relevante artikler

  1. SID

    Kjære julenisse: Jeg ønsker å bli sett

  2. SID

    Kjære Aksel. Jeg sliter veldig med sjalusi. Hvorfor gjør det så vondt?

  3. SID

    Kjære Aksel. Jeg har det perfekte liv utad. Hvorfor klarer jeg ikke å være glad? Hilsen jente (20)

  4. SID

    Jeg drømte om hvordan ting kom til å bli. Om et magisk punkt der alt kom til å endre seg.

  5. SID

    Har jeg ødelagt fasaden din, pappa?

  6. SID

    Hvordan blir jeg populær med stygt utseende?