SiD

21. desember: «Svingningene har formet identiteten min mest av alt»

  • Veslemøy Edith Kaen (19)

All den viktigste lærdommen jeg har fått i livet, har jeg fått ved å observere kontrastene som skyldes min bipolare lidelse.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Årets julekalender i Aftenposten har tema «Livsvisdom fra ungdommen».

Dagens luke er skrevet av Veslemøy Edith Kaen (19) fra Lillehammer.

Da jeg var 13, fikk jeg mitt første ordentlige møte med min bipolare lidelse og ble i noen måneder lenket til sengen med depresjon.

Hukommelsen er grumsete, og store deler av tidsforløpet eksisterer ikke i minnet.

Men denne, og etterfølgende svingninger, er det som mest av alt har formet min identitet og definert mitt perspektiv på livet.

Det er dette jeg har lært aller mest av.

1. Leve nå

Det første jeg lærte, var å leve nå.

Når du frarøves evnen til å bevege deg fritt, eller bevege deg overhodet, er et fremtidsrettet perspektiv det første som forsvinner. Ingen planer virker lenger sannsynlige, og de strykes én etter én.

Les også

Dette er årets julekalender: «Livsvisdom fra ungdommen»

Uvissheten dominerer, og all tvil rundt hvordan selv den neste timen vil fortone seg, tvinger deg til å fokusere på nåtiden.

Livet er for kort, og sett ut i fra et større perspektiv, ubetydelig til å leve det kun for deg selv. Det er nå livet har og gir mening for deg, og for de rundt deg.

2. Forbli nysgjerrig

Det andre jeg lærte, var å forbli nysgjerrig og å ta mine interesser på alvor.
Med et endret syn på fremtiden, og et perspektiv som ilegger nåtidige handlinger betydning, forlates fortidige planer og mål.

Les også

Lest gårsdagens luke? «2007: Bensinkannen eksploderer, jeg står i brann. 2011: Jeg gjemmer meg ved vannet, det smeller igjen»

Når du i løpet av få uker radikalt må endre levemåte og samtidig erverver en endret bevissthet, virker det komisk å skulle rette seg etter mål en person som nå virker ukjent, satte seg.

Opplevelsen av å finne meg selv ugjenkjennelig fikk meg til å legge vekk gamle planer jeg av ren stahet hadde holdt fast ved, og igjen aktivt oppdage hva jeg interesserte meg for.

Bevisstheten jeg fikk rundt selvets midlertidighet er nyttig, for vi endrer oss alle hele tiden, og det er derfor viktig å være bevisst på hva du vil. Det er tross alt du som lever nå.

3. Ting blir bedre

Det tredje jeg lærte, var at ting blir bedre, så lenge du er innstilt på å ha det bra.

Interesserer du deg for biologi og har fått øynene opp for evolusjon, kan det fort virke som at du, med litt fortolkning, har funnet svaret på hva livet er: en konstant og kontinuerlig omstillingsprosess.

I en verden der ingenting er statisk, må man nødvendigvis, og stadig vekk, tilpasse seg. For min egen del har dette vist seg mest i mitt behandlingsløp, der jeg i møte med utfordringer og tilbakefall har måttet omstille både planer og forventninger og hvordan jeg har forholdt meg til dem.

Omstillingen har vært mulig fordi målet alltid er forblitt det samme: å ha det bra.

At tingene slik er blitt bedre, har vist seg å være sant også på andre arenaer: Alt blir bra, om så på et annet vis enn du så for deg i utgangspunktet, så lenge du er villig til å tilpasse løpet etter målet.

All den viktigste lærdommen jeg har fått i livet, har jeg fått ved å observere kontrastene som skyldes min bipolare lidelse, og den lærdommen er jeg takknemlig for å ha.

I år gleder jeg meg ordentlig til jul, og det håper jeg det er flere som gjør, for det er ingen selvfølge.



Under 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Les mer om

  1. Julekalender: Livsvisdom fra ungdommen 2017
  2. Ungdom
  3. Psykisk helse
  4. Bipolar lidelse