SiD

Jeg syntes jeg var pen

Jeg hadde allerede tenkt til å gjøre noe med vekten min, men jo mer alle andre fokuserer på det, jo mindre lyst får jeg.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Jeg er blitt kalt feit, overvektig og stygg. Jeg er allerede opplyst om det, så jeg trenger ikke fem andre som sier det bare fordi ''jeg trenger å vite det'', skriver Anonymus (15). Monkey Business Images

Selv om du tror at jeg er glad betyr ikke det at du kan være dust mot meg. Døm heller deg selv før du i det hele tatt begynner å se på meg.

Jeg vet at jeg er overvektig

Jeg er lei av folk som erter andre for småting, når de ikke engang vet hvordan den andre personen har det. Jeg har selv blitt kalt feit, overvektig og stygg. Jeg er allerede opplyst om det, så jeg trenger ikke fem andre som sier det bare fordi ''jeg trenger å vite det''. Det hjelper heller ikke å bli innkalt til helsesøster fordi de vil sjekke om alt er bra med vekten din, og resultatet er at moren din påpeker det hver bidige dag.

Jeg var allerede opplyst om min overvekt før noen begynte å si det. Og for å være ærlig så var jeg fornøyd, jeg syntes faktisk jeg var pen.

Ingenting blir bedre av det! Jeg var allerede opplyst om min overvekt før noen begynte å si det. Og for å være ærlig så var jeg fornøyd, jeg syntes faktisk jeg var pen. Men så sendte de meg til helsesøster, som videre pratet med foreldrene mine, og nå er det eneste moren min kan snakke om at jeg må trene mer og spise rett mat.

Det gjør vondt

Jeg hadde allerede tenkt til å gjøre noe med vekten min, men jo mer alle andre fokuserer på det, jo mindre lyst får jeg. Jeg begynner å føle meg deprimert, med stadige tanker om selvmord og selvskading.

Det jeg prøver å si er at du ikke vet hvordan en person har det inn i seg, så slutt å dømme dem. Uansett hvem det er eller hvordan de ser ut, om det er en person du faktisk tror er deprimert eller en du vet helt sikkert ikke er det: Ikke døm. La dem prate før du tenker!

Til vanlig prøver jeg å skjule hvordan jeg egentlig har det.

Til vanlig prøver jeg å skjule hvordan jeg egentlig har det. Jeg er blitt god til å le og late som om jeg er glad. Og det er vondt. Bokstavelig talt; det gjør vondt å smile når du egentlig har det ganske jævlig inn i deg. Noen ganger må jeg til og med late som om jeg passer inn i gruppen med folk jeg er med. Det er ikke så gøy, men jeg må gjøre det fordi hver gang jeg er meg selv og prøver å si noe som interesserer meg, er det ingen som skjønner meg og ikke engang bryr seg. Så hva skal jeg ellers gjøre? Være alene resten av livet?

Et stort skritt for meg

Vi dømmer hverandre for fort. Vi lar førsteinntrykket avgjøre alt. Og det er dårlig gjort, for alle fortjener en sjanse. Jeg sier ikke at alle må forandres, jeg sier bare at vi må tenke nøyere over det vi sier. Noe vi kanskje ikke skulle tro kunne skade noen, kan faktisk gjøre nettopp det.

For det gjør vondt å innse at man har et problem inni seg.

Det er sikkert mange som har det sånn som meg, og enda verre til og med. Men jeg har aldri sagt det jeg virkelig har følt til noen før, så dette er et stort skritt for meg å ta. Bare det å se overskriften gjør vondt. For det gjør vondt å innse at man har et problem inni seg. At man har noen følelser som ikke er så vanlig å ha. Men jeg innrømmer det i hvert fall. Og jeg håper du skjønner alvoret nå, når du forstår hvor vanskelig dette har vært å skrive.

Anonymus (15)

Relevante artikler

  1. SID

    Jeg er så avhengig av snus at jeg stjeler av pappa

  2. SID

    Jeg fant et bilde av meg selv som jeg likte, og viste det til pappa. Han kjente meg ikke igjen.

  3. SID

    Kjære helsesøster: Hvordan kan jeg slutte å være så sur?

  4. SID

    Jeg har startet på ny skole og føler meg så utrolig ensom. Hva skal jeg gjøre?

  5. SID

    Jente (18): Jeg er redd for å velge feil. Hva gjør jeg?

  6. SID

    Jente (14): Når pappa drikker, oppfører han seg veldig rart