SiD

Jeg gikk ned 40 kg på ett år, men har aldri vært mer ulykkelig

  • Anonym (17)

Noen ganger lurer jeg på om jeg hadde hatt det bedre om jeg ikke begynte på ekstremdietter og heller lærte å akseptere meg selv, for sunnhet kommer i så mange forskjellige størrelser og fasonger, skriver innleggsforfatter. FotoDuets / Shutterstock / NTB scanpix

Si ;D-innlegg: Jeg gjorde det for å slippe kommentarene fra voksne.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Helt siden jeg gikk i barnehagen kan jeg huske at fikk jeg kommentarer på vekten min av jevnaldrende. Men de som virkelig skulle ødelegge for meg og mitt selvbilde, var voksne mennesker.

Jeg følte meg aldri ensom som liten, tvert imot har jeg alltid vært godt likt og hatt mange venner. Gjorde som jeg fikk beskjed om og var flink på skolen. Man kan vel si at jeg led litt av det man kan kalle «Flink pike syndrom». Men jeg skilte meg ut fra de andre barna i noen menneskers øyne.

Sviktet av helsevesenet

Når man som seksåring blir fortalt at man rett og slett ikke er god nok mange ganger, så hører man gjerne på hva de voksne sier.

Men som 16-åring var jeg lei av at alle andre skulle fortelle meg hva jeg gjorde galt, når jeg visste at de hverken forsto meg eller mine problemer. På en måte sviktet helsesystemet meg, de skulle fikse en «sykdom», men endte opp med å skape en ny som skulle ende opp med å spre seg og bli mye verre.

Når jeg sier at jeg har gått ned 40 kg og ennå ikke er nede på en «normalvekt», kan du kanskje forstå at jeg var stor. Men jeg hadde aldri vært mer lykkelig enn før jeg begynte på ekstrem slanking.

Hvordan jeg skal forklare eller få andre uvitende til å forstå, vet jeg ikke, men alt jeg kan si, er at noen lettere legger på seg enn andre. Og hvorfor skal dette være så vanskelig å akseptere?

Så kan man argumentere for at å være så overvektig, ikke er bra for helsen, og det er jeg klar over. Det var nettopp derfor min mor hadde tatt med meg på alle mulige klinikker opp gjennom årene.

Les også

Les også: Åpent brev til Bik Bok: Vi er mange som gråter på prøverommene deres

Sosialt akseptert som pen

Men som 16-åring slanker du deg ikke for å unngå å få diabetes 2 eller hjerteinfarkt, du gjør det for å passe inn og bli sosialt akseptert som pen. Det gjorde nå jeg. Det var den eneste motivasjonen jeg hadde.
Men det vondeste å tenke tilbake på, var at jeg gjorde det for å slippe å få kommentarer fra lærere, foreldre og forskjellige ansatte hos helseklinikkene.

Jeg kan huske alle gangene jeg har fått en kommentar fra en voksen, for de stikker ekstra. Spesielt fordi de antar at jeg er vant til å høre det fra mine medelever og venner.

Jeg kan huske den læreren som sa at jeg måtte forstå og ha medfølelse for hvordan en jente i parallellklassen min måtte føle seg da hun hadde blitt utesteng og mobbet, fordi jeg var stor.

Jeg kan huske den læreren på ungdomsskolen, som jeg ikke engang visste navnet på, som sa at han syntes synd på meg da jeg kom sist inn til mål i en hinderløype fordi jeg var større enn mine medelever.

Jeg kan huske den legen som sa til min mor og meg at noen forsøk har de «feilet» og at jeg var én av dem. Fordi jeg ikke hadde gått nok ned i vekt. Jeg skulle ha gått ned 0,5 kilo i uken i løpet av et ettårig prosjekt jeg var med på.

Jeg kan spesielt huske da den samme legen sa at i noen tilfeller har de sett at det hjelper at barn bytter familie. Han foreslo altså foran min mor og meg at det i noen tilfeller hadde hjulpet at foreldrene adopterte bort barnet til en annen familie for å bli kvitt vektproblemet.

Les også

Les også Sverre Randby: Jeg er gutt og tynn. Det blir sett på som feminint og underernært.

Angst, depresjoner og skolefravær

Jeg hadde fått nok av at voksne mennesker som jobber innenfor helsevesenet og egentlig skulle hjelpe meg, satt og snakket sånn til oss. Spesielt til min mor, for hun hadde prøvd alt, men fikk beskjed om at det var hennes feil.

Men sånn starter altså en historie om hvordan en helt frisk ungdom med gode karakterer og mange venner, kan ende opp helt alene uten noen venner med angst, depresjoner og et skolefravær så stort at man må søkes inn på særskilt grunnlag.

Noen ganger lurer jeg på om jeg hadde hatt det bedre om jeg ikke begynte på ekstremdietter og heller lærte å akseptere meg selv, for sunnhet kommer i så mange forskjellige størrelser og fasonger!

Før kunne jeg se meg selv i speilet og akseptere den jeg var og hvordan jeg så ut. Gå til skolen og være med venner ut å spise uten å tenke på hva andre tenker om meg. Men nå finner jeg bare nye feil hver gang jeg ser meg i speilet.


Les mer om

  1. Si ;D
  2. Overvekt
  3. Slanking
  4. Ungdom

Si ;D

  1. SID

    Mamma har fått kreft. Men dette er ikke et trist innlegg

  2. SID

    I desember er vi omtenksomme. Så kommer det nye året, og vi blir selvsentrerte igjen

  3. SID

    Jeg har vært klimaaktivist i seks år, men aldri vært så provosert som nå

  4. SID

    I Brasil lærer jeg mer om feminisme enn jeg gjorde på skolebenken

  5. SID

    De nye klesreglene til SATS er ikke krenkende. Å trene i magetopp er ingen menneskerett.

  6. SID

    Slangebitt er en glemt helsekrise det må snakkes mer om