SiD

Vil vi bare ha enere? | Anna Meen

  • Anna Meen (17)
Alle kan ikke være Karsten Warholm, påpeker artikkelforfatteren.

Si ;D-innlegg: Jeg er en av dem som driver med idrett, fordi det er noe som gir meg energi og glede. Kan vi ikke sammen være med på å bevare denne idrettsgleden?

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Idrett. Et begrep de aller fleste av oss i dag kjenner til. For de aller fleste av oss er idrettsbanen et samlested for lek og moro. Et sted hvor gode minner skapes og fremtiden kanskje dannes. Men hva skjer når presset blir for stort, og idretten ikke lenger handler om lek og moro? Hva skjer når innsats ikke lenger er bra nok, men kun resultater gjelder?

Barneidrett. I Norge i dag har vi over 500.000 barn under 12 år som driver med en idrett i regi av Norges idrettsforbund. Barneidretten skal ifølge Olympiatoppen skje gjennom idrettens verdier. Det er derfor viktig at barneidretten er åpen og inkluderende og gir alle barn en opplevelse av mestring, trygghet og varig idrettsglede.

Anna Meen (17)

Ungdomstiden. En periode i livet alle går igjennom. En periode hvor mye skjer med kroppen, både fysisk og psykisk. Det er i denne perioden de aller fleste av oss velger å slutte med idrett. Hvorfor er det blitt slik? Blir utfordringene i denne perioden for store? Tar skole og andre hverdagslige ting for mye tid av dagen? Eller blir rett og slett presset for stort?

Norge. Et land preget av en sterk vinnerkultur. Vi har i lang tid dyrket frem store idrettsprofiler. Alle forventer at det norske langrennslandslaget drar inn seier etter seier, at Karsten Warholm skal fortsette å få mesterskapsmedaljer og ikke minst at det norske fotballandslaget presterer på verdensnivå igjen. Norge er rett og slett et land som trives med og er vant til å stå øverst.

Jeg er mestringsorientert

Men hva vil skje når vi kun heier på enerne? Hva vil skje med Idretts-Norge om gleden og leken ikke lenger står i fokus? Hvordan ville en klubb i Norge sett ut om den kun skulle bestått av enerne? Av de 500.000 barna som i dag er aktive i barneidretten, vil det kun være et fåtall som vil bli profilerte idrettsstjerner. Hva skjer med resten? De som ikke ønsker eller makter å bli enere, men som er med fordi det gir dem glede? Det er nemlig forskjell på å være mestringsorientert og prestasjonsorientert.

Jeg selv er en av de mestringsorienterte. En av dem som driver med idrett fordi det er noe som gir meg energi og glede. Jeg kommer ikke på trening for konstant å måle meg opp mot de andre. Jeg kommer på trening for å pushe min egen fysiske kapasitet samtidig som jeg har det gøy.

Kan vi ikke sammen være med på å bevare denne idrettsgleden? Sørge for at lek og moro blir satt foran resultater selv om vi ikke lenger er barn? Kan ikke vi sammen være med på å sørge for at mangfoldet og gleden i norsk idrett ikke dør ut fordi vi kun heier på enerne?

Les også disse sakene:

Les også

  1. Rett før kampstart fikk jeg beskjed om at jeg ikke fikk spille likevel | Ina-Christine Cabanillas Hansen

  2. Fremtiden så lys ut for Norges største fotballtalent. På innsiden pågikk en annen kamp.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Si ;D