Lærdom fra Kenya

Det er så mange mennesker med så mange forskjellige historier. Så mye brutalitet, men så enormt mye håp og glede, skriver Ingvild Kessel (19), avbildet med to kenyanske barn.

Kjære nordmann, som trives best innenfor den lille, norske komfortsonen: Kom deg ut av oljeriket og dra inn i den virkelige verden.

Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes inn her.

Dette skoleåret er jeg deltager på Kirkens Nødhjelps solidaritetsutveksling, kalt Communication for Change. Snart er fire måneder i Kenya over, og opplevelsene og erfaringene er mange, gode og enormt viktige.

Vi har virkelig satt oss inn i hvordan lokalbefolkningen lever, ved å bli kjent med dem og bo hos dem. Det er så mange mennesker med så mange forskjellige historier. Så mye brutalitet, men så enormt mye håp og glede. Overalt møtes vi av denne livsgleden som vil ingen ende ta. Hvor kommer den fra?

Hva er det de har, som ikke vi i Norge har?

Enkelheten.

Ekte glede

«Det finnes ingen storhet der det ikke finnes sannhet, godhet og enkelhet,» sa den russiske forfatteren Lev Tolstoj en gang. Dette har kenyanerne skjønt, der de gleder seg så enormt over disse helt enkle hendelsene.

Ekte glede kommer innenfra, og du kan på ingen måte tilfredsstille denne gleden ved hele tiden å strebe etter mer materialisme, mer utvikling, mer popularitet, mer rikdom, mer, mer, mer.

Dette er kortvarig glede. Å klare å være tvers igjennom fornøyd med det man har er kanskje den viktigste, mest bærekraftige egenskapen du kan ha.

Må formidle hva som er viktig

Vi må lære av kenyanerne. De kan kanskje ikke bygge skikkelige veier, og de ser ikke alltid verdien av å komme i tide.

Men de vet hva som virkelig er viktig her i livet.

Vil vi at de unge samfunnsborgerne våre skal bli mer tilfreds, må vi slutte å formidle at materialisme, popularitet og penger skaper denne tilfredsheten, og begynne å formidle de viktige verdiene i samfunnet.

Aksept for det uperfekte

Nestekjærlighet, godhet, ydmykhet, respekt og aksept. Aksept for alle slags mennesker, aksept for det uperfekte. Ingen er perfekte, og det er derfor heller ikke noe poeng i å slite seg selv ut ved å strebe etter det perfekte.

Du er bra nok som du er. Formidles dette til samfunnet, vil vi få et samfunn hvor aksept ikke er basert på rikdom og materialisme.

Som i Kenya.

Mer fra Si ;D-seksjonen:

Ingvild Kessel (19)