Trump, pandemi og krig. Siden jeg ble født, har verden endret seg drastisk. Vi trenger en EU-debatt.

Den verdenen jeg har vokst opp i, er helt ulik den verdenen Norge skulle ta stilling til i 1994.

Det har snart gått 30 år siden forrige folkeavstemning. Da stemte det norske folk nei til EU-medlemskap, men mye har endret seg siden den gang.

Verden anno 1994 er ikke lik verden anno 2023.

I 1994 hadde det gått knappe fem år siden Berlinmurens fall, den kalde krigen var nettopp over, og mange trodde at verden nå bare kunne gå én vei – fremover. Også i Norge ble ting stadig bedre. Vi levde godt på den blomstrende oljeindustrien.

Det er forståelig at mange ikke følte trangen for å «komplisere» det tilsynelatende velfungerende norske systemet med et EU-medlemskap.

Slik er det ikke i dag.

Terrorangrep og Donald Trump

Jeg ble født i 2005, og den verdenen jeg og min generasjon har vokst opp i, er helt ulik den verdenen Norge skulle ta stilling til i 1994.

Da jeg ble født, hadde det gått fire år siden terrorangrepene mot USA 11. september 2001. Angrepene og følgene av dem ble en øyeåpner, og mange innså at verden kanskje ikke ble stadig bedre likevel.

Da jeg gikk i sjette klasse, ble Donald Trump valgt til president i USA. I årene etter er den enorme polariseringen i verdens demokratiske supermakt blitt åpenbar. Under Trump-årene ble det skremmende tydelig for oss og resten av den vestlige verden at Europa ikke lenger kan ta USAs støtte for gitt. Vi må rett og slett begynne å ta mer ansvar selv.

Skolestreik, pandemi og krig

Det året jeg begynte på ungdomsskolen, skolestreiket unge over hele verden for klimahandling fra verdenslederne. Klimakampen har fulgt oss i mange år og er langt fra over. Global oppvarming er ikke et problem vi i Norge kan løse selv – det krever global samhandling.

Jeg gikk ut av grunnskolen under en global pandemi som tok livet av millioner av mennesker på tvers av landegrensene. Igjen ble det tydelig at ikke alle trusler respekterer landegrensene vi har tegnet opp.

Da jeg var halvveis gjennom første klasse på videregående, invaderte Russland Ukraina. Også denne gangen ble vi konfrontert med et problem som ikke utelukkende påvirker eller kan løses av oss i Norge selv. Den eneste måten vi kan takle dette problemet på, er gjennom samhandling mellom de landene som ønsker å beskytte og bevare vårt felles demokratiske grunnlag.

Vi trenger samarbeid

Den verdenen jeg og min generasjon har vokst opp i, er merkbart annerledes enn den våre foreldre vokste opp i. Derfor kan vi ikke lenger stå for valget vi tok for snart 30 år siden – verden i dag krever en annen løsning.

Verden i dag trenger samarbeid. Demokratiet trenger samarbeid. Og Norge trenger samarbeid.

Samarbeid er viktigere i dag enn på mange år. Europa må stå sammen hvis vi ønsker å bevare demokratiet som i dag er truet fra mange kanter. Det er EU starten på. Vi trenger EU mer enn noen gang.

Derfor må vi revurdere valget vi tok i 1994, og denne gangen si «JA» til EU.

13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg til saken!