SiD

La funksjonshemmede få være en ressurs

I valgkampen snakker politikerne om bompenger og nynorsk, mens funksjonshemmede sitter og holder seg flere timer daglig fordi ingen har tid til å hjelpe dem på do.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.
Politikerne står for et samfunn med likeverd, likestilling og muligheter. Hva for et likeverd føler man når man gjentatte ganger hører en prat som skriker at man er en byrde for samfunnet, spør Marianne Knudsen (16).

Når jeg blir 18, skal jeg reise og leve et selvstendig liv. Jeg skal være fri nok til å utrette noe, bli noe, være engasjert, jobbe, være en venn, søster, kjæreste, student, politiker, musiker, skribent. Rettere sagt: være meg.

Det skremmer meg at virkeligheten ikke er slik. Det skremmer meg at jeg er et offer for prioritering av penger uten fokus på menneskeverd.

Nå, når det snart er valg, vil jeg minne politikerne på viktigheten av retten til en god Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og hjemmesykepleie.

Isolert i eget hjem

BPA er noe mange funksjonshemmede er helt avhengige av. Det er en hjelpende hånd der det funksjonelle ikke strekker til. BPA er nøkkelen til frihet, friheten til å være likeverdig.

Camilla (16):

Les også

Rullestolen skal være et hjelpemiddel – la den være det!

BPA er blitt rettighetsfestet, men ikke hvor mange timer du skal få. I dag er det ofte tilfeller av funksjonshemmede som søker om 90 timer i uken og får 25–30.

Er tre timer hjelp om dagen nok til å ta utdanning, være med i fritidsaktiviteter, ha deltidsjobb, være med venner og andre ting man gjør i løpet av en dag? Nei, sannheten er at mange blir isolert i sitt eget hjem.

Hjemmesykepleien er noe man bruker i tillegg til BPA for å få hjelp opp av sengen, dobesøk, medisinering og eventuelle akutte tilfeller.

Men med slike nedskjæringer som det er i dag, kan det ta opptil to timer før hjemmesykepleien kommer, og når man bruker hjemmealarmen kan man til og med få svaret: "Du er klar over at vi er lite folk her, det er vrient for oss at du ringer." Jeg er redd for å måtte svare: "Ja, det er ganske vrient å sitte her med full blære også."

Jeg har drømmer og potensial

I valgkampen snakker politikerne om bompenger og nynorsk, mens noen funksjonshemmede sitter og holder seg flere timer daglig fordi ingen har tid til å hjelpe dem på do.

Jeg har drømmer, jeg har potensial, jeg har glød. Kan ikke politikerne love meg at jeg får bruke det?

Politikerne står for et samfunn med likeverd, likestilling og muligheter. Hva for et likeverd føler man når man gjentatte ganger hører praten om for lite penger og ansettelser, en prat som med andre ord skriker ut at man er en byrde for samfunnet?

Les også:

Les også

- Hvorfor i alle dager skulle noen i rullestol være noen andre enn seg selv?

Hvilken likestilling føler man når man må velge mellom å ta utdanning eller dra ut av huset om ettermiddagen?

Hvilke muligheter har man når alle valg man tar er basert på kommunens prioriteringer av penger og ikke det man trenger?

Jeg har drømmer, jeg har potensial, jeg har glød. Kan ikke politikerne love meg at jeg får bruke det? La oss få muligheten til å være en ressurs i stedet for en byrde. Det er rettferdig at alle har muligheten til å leve, ikke bare til nøds eksistere.

Les også

  1. Vi kan ikke godta en slik behandling av funksjonshemmede

  2. Oslo skal funke for alle!

  3. Funksjonshemmede barn diskrimineres

Marianne Knudsen (16)