Bagatellene som før var ubetydelige, er blitt veldig store | Stine Bentzen

I tilpasningen til den nye situasjonen er prøver, fritidsaktiviteter, og det som ellers fylte hodet med bråk, falt bort. Det betyr ikke at det er blitt stille i toppen, skriver Stine Bentzen (16).

Jeg håper koronakrisen har gjort at vi innser at man kan være stresset selv om det ikke er mye som skjer på utsiden.

Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes inn her.

Én ting er sikkert når det gjelder koronakrisen: Det er blitt mye dødtid. I tilpasningen til den nye situasjonen har prøver, fritidsaktiviteter, og det som ellers fylte hodet med bråk, falt bort. Det betyr ikke at det er blitt stille i toppen.

Neste eventyr

Jeg er i den delen av livet der alt skal begynne å gå fort. Det skulle vært kjærlighet, eksamener og utvekslingsreiser i en salig blanding. Jeg skulle akkurat klare å samle meg etter hvert eventyr før det neste begynte. Jeg skulle ha mye å gjøre, men også mye å glede meg til.

Koronakrisen har satt en brems på hvorvidt de eventyrene er mulig å gjennomføre, men ikke på ambisjonene. De raser fortsatt av gårde og virker mer uoppnåelige. Det er stressende å se at det virker som om livet må gå videre, mens jeg må sitte inne.

Bagatellene blir store

Som et barn av 2020 har jeg vært vant til å ha mange baller i luften, og ikke lenge etter jeg har fått kontroll på den ene, har jeg kastet opp to til. Det har alltid vært mer enn nok å gjøre, se og høre så jeg ikke har måttet sittet i stillhet og tenke.

De store refleksjonene om hvorfor vi er her og hvordan man er et godt menneske, ble komfortabelt lagt i skuffen til en senere anledning, for jeg hadde ikke tid. Den skuffen er blitt revet opp under koronaepidemien.

I den skuffen ligger alle bekymringene om fortiden, nåtiden og fremtiden. Når det ikke er store ting som kan oppta oppmerksomheten, flytter den videre til de små tingene. Plutselig blir bagatellene som før var ubetydelige, veldig store.

Stappfull kalender

Den prøven som før var én av ti, er én av to. Den teksten som man før hadde fem timer på å skrive, kan nå ta nærmest ubegrenset tankekapasitet. Å være isolert med mindre å gjøre kan ha satt en høyttaler på alle de små, hverdagslige problemene. Det er det viktig å være klar over.

For det betyr at det antagelig sitter folk med problemer som virker utrolig store, selv om de egentlig var bagateller. Det betyr at man kanskje trenger å snakke med noen eller å få en ekstra klem. Det er viktig å ha med seg at å sitte inne i egne tanker kan gjøre noe med oss. Stress er ikke nødvendigvis bare relatert til hvor full kalenderen vår er.

Jeg håper krisen har gjort at vi innser at man kan være stresset selv om det ikke er mye som skjer på utsiden. Det er tross alt det på innsiden som er viktigst.

Skribenten er leder av Vestre Aker Unge Høyre, men skriver på vegne av seg selv.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.