I år har tusenvis av miljøopptatte ungdommer streiket utenfor viktige bygninger i landet.
Se for dere at politiet en dag kom ut og drepte hundre av oss.
Se for dere at de kastet kroppene til de døde vennene våre i sjøen.
Se for dere at myndighetene kuttet internett for å hindre oss i å planlegge noe mer.
Den 3. juni var det nettopp dette som skjedde i Sudan.
Over hundre fredelige demonstranter ble skutt ned og drept av dem som liksom skal styre landet.
Kort forklart: I desember i fjor hevet myndighetene prisene på hverdagsartikler som brød og drivstoff for å hindre landets økonomi i å bli verre. Folket begynte å protestere, og krevde at lederen, Omar al-Bashir, skulle gå av.
Den 11. april i år mistet han offisielt makten og ble arrestert. Per i dag er det militæret som sitter med makten i landet. Folket krevde et nytt, mer moderne styre basert på folkevalgte. Derfor demonstrerer de i gatene.
Den 3. juni ble over hundre fredfulle demonstranter drept av militære styrker. Brukere på sosiale medier over hele verden gjør profilbildene sine blå for å protestere mot medienes ikke-behandling av saken.
Mange sammenligner verdens reaksjon på Sudan-krisen med da Notre-Dame brant ned.
Hvor er vi når krisen ikke er «her»?
Hvor hvite må folk være for at de også skal være «oss»?
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.