SiD

Du trenger ikke like fadderuka, ha tre verv og bo på campus for å kalle deg student | Vilde Bratland Hansen

  • Vilde Bratland Hansen
    Vilde Bratland Hansen
    Journalist
På vei til første skoledag på Blindern hadde jeg allerede bestemt meg. Fadderuka fikk gå sin gang uten meg, skriver Si ;D-journalist Vilde Bratland Hansen.

Vi trenger en bredere forståelse av hva det vil si å være student.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

På vei til første skoledag på Blindern hadde jeg allerede bestemt meg. Fadderuka fikk gå sin gang uten meg. Det evige argumentet om at den første uken fungerer som grunnlag for din sosiale status for resten av studiet, bet ikke på meg.

For min del hadde det vært nok å prøve det en gang.

De påtvungne bli-kjent lekene som vekket assosiasjoner til måten vi ble kjent på i barnehagen.

Maset om å skrive seg opp på lister for å bli medlem av en forening for å «komme inn i miljøet».

For å være helt ærlig, gadd jeg ikke å bruke tid på å selge den beste utgaven av meg selv. Spesielt ikke til mennesker jeg visste at jeg aldri kom til å henge med etter at fyllefesten var over.

Si ;D-journalist Vilde Bratland Hansen.

Var jeg ensom?

Det valget har jeg vært ganske fornøyd med. Hvis jeg ser bort fra kollokviegruppen jeg oppsøkte på egenhånd og den ene gode venninnen jeg har fra studiene, har jeg ruslet mye på Blindern alene.

Fordi jeg visste at jeg aldri kom til å bli hun overdrevent blide som nærmest bodde på campus, som holdt kontakt med flere i faddergruppen, som hadde tre verv og som arrangerte den årlige hytteturen til Hemsedal.

For min del var det nok å ha en jobb ved siden av studiene. Å mestre å flytte for meg selv. Å være engasjert på andre måter.

Man kan på mange måter si at jeg valgte å ekskludere meg selv før jeg rakk å bli ekskludert. Fordi jeg visste at jeg aldri ville passe inn i malen som «drømmestudenten».

Selv om jeg stort sett har vært fornøyd studenttilværelsen, begynte jeg i forrige uke å lure på om jeg bare hadde fornektet min egen ensomhet.

5. september ble nemlig resultatene fra den tredje og hittil største helse- og trivselsundersøkelsen for studenter presentert. Basert på svar fra over 50.000 studenter, viste den blant annet at nær en av tre studenter føler seg ensomme, og at psykiske lidelser blant studenter stadig øker.

Som forklaring på ensomhetsfølelsen mange kjenner på, blir det gjerne vist til at man 1) ikke er med i fadderuka, og at man 2) ikke organiserer seg i en forening. Kanskje jeg ikke var sosial nok?

Må ikke være idealstudenten

Ifølge psykologen P. Murphy, kommer ensomhet som et resultat av at mennesker anser seg for å være mindreverdige og uinteressante.

Din oppfattelse av deg selv danner med andre ord grunnlaget for følelsen av ensomhet. Ensomhet er ikke synonymt med isolasjon. Det går an å føle seg ensom selv når man er sammen med andre.

Med det i mente, er det kanskje på tide å skape en bredere forståelse av hva det vil si å være student.

Det må være greit å mislike fadderuka uten at du blir sett på som et sosialt avvik. Det må være lov til å si nei til å organisere seg, og det må være lov til å nedprioritere studentlivet til fordel for andre fellesskap og interesser.

Kanskje ville det gjort at færre studenter føler at de burde bli en person de ikke er.

Kanskje ville det gjort at de høye scorene på perfeksjonisme i den nevnte undersøkelsen ville gått ned.

Kanskje må vi få frem at du i henhold til Murphys terminologi ikke er mindreverdig og uinteressant hvis du ikke er han eller hun som dedikerer hele livet sitt til å være student med stor s. Du er bare annerledes.

En vanskelig overgang

Og sist men ikke minst må alle studenter være forberedt på at det i perioder er ensomt.

Ensomhet blant unge studenter er ikke et særnorsk fenomen: det samme er for eksempel tilfellet blant studenter i USA og unge i Sverige.

Med tanke på at man flytter for seg selv for første gang, er det kanskje ikke så rart.

Plutselig skal du klare deg på et stipend på under 8000 kroner i måneden, lære deg å studere og vaske klær og bolig. Du skal skaffe deg nye venner og generelt være med på alt som skjer.

Du kan trøste deg med at du ikke er alene.

Og at sjansen er stor for at barndomsvenninna di som kanskje er student i en annen by, bare blir glad hvis du ringer henne og setter ord på ting hun også har følt på.


Under 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Si ;D