SiD

Venstresidens avis har et særskilt ansvar for å ta avstand fra rasistiske ytringer | Rameen Sheikh

  • Rameen Najam Sheikh (20), nestleder og internasjonalt ansvarlig, Rød Ungdom

Klassekampens politiske redaktør Bjørgulv Braanen har gjennom årene sluppet flere syn til i avisen. - Når man gir ytterliggående krefter en plass i debatten, begrenser man samtidig andres ytringsfrihet, skriver Rameen Sheikh (20). Ruud, Vidar / NTB scanpix

Internrevisjonen ung: Selv om venstresiden faller bakpå, må vi ikke adoptere høyresidens premisser.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Den siste tiden har venstresiden, mer spesifikt Klassekampen, vært i vinden etter at de inviterte Helge Lurås til debatt under Arendalsuka. Debatten har dreid seg mye om hvorvidt Klassekampen burde ha invitert han eller ikke.

Høyresidens premisser

Signe Dons

Bjørgulv Braanen, politisk redaktør i Klassekampen, er ute i Aftenposten 21. september og forsvarer valget. Han argumenterer blant annet med at man må utsettes for ulike synspunkter for å bli klokere, og han bruker blant annet debatten om innvandring som eksempel.

Han mener innvandring ikke var godt nok debattert på venstresiden før spørsmålene rundt temaet dukket opp og motstanderne derfor fikk et forsprang. For å si noen kjappe ord om innvandringsdebatten, så kan det godt understrekes at den ikke har vært godt nok debattert på venstresiden.

Men bare fordi motstanderne får et forsprang, betyr det ikke at venstresiden skal følge etter og la høyresiden sette premissene for debatten, som i stor grad er tilfellet i dag. Venstresiden må debattere på egne premisser og ikke bruke de samme begrepene som høyresiden bruker, for eksempel «flyktningstrøm» og «svenske tilstander».

Legitimering av rasisme

Å invitere en redaktør fra et ytterliggående nettsted, som lar rasistiske ytringer stå uimotsagt på nettsiden sin, er ikke å forberede seg til en bedre argumentasjon. Det er faktisk å gi ytringer som klart bygger opp under rasisme, en plattform, og indirekte å si at det er legitime ytringer som vi er villige til å diskutere som et hvilket som helst annet tema.

Det er godt å se at Braanen ikke tror på at «trollet sprekker i solen», for det gjør jo ikke det. Det vi ser, er at slike holdninger stadig vokser, og grensen for hva som er innenfor utvides for hver gang vi tillater en formulering som er på kanten til rasisme.

Jeg mener at venstresidens dagsavis ikke har et ansvar for å opptre som en «nøytral avis».

Tvert imot mener jeg at de har et særskilt ansvar for å ta avstand fra rasistiske ytringer.

Det handler ikke om at Klassekampen bare må invitere folk som, de selv er enig med, men det er et skille mellom å invitere noen fra Civita eller Minerva og Lurås fra Resett.

Les også

Resett-redaktør avvist av redaktørforeningen

Ytringsfrihet begrenses

Når det er sagt, så vet jeg ikke om jeg er 100 prosent for «no-platforming». Jeg mener det kommer helt an på anledningen og den enkelte situasjonen, om hvorvidt man bør gi noen plass i den offentlige debatten eller ikke.

I dette tilfellet mener jeg det var feil av Klassekampen å invitere Helge Lurås. For det er også et spørsmål om noen andres ytringsfrihet begrenses som følge av at man tillater ytterliggående krefter å tale offentlig.

Det er jo åpenbart ikke Braanen som opplever rasismen og hetsen på kroppen. Det er ikke hans ytringsfrihet som blir begrenset når folk på ytre høyre henger ut debattanter med en annen etnisitet.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Ytringsfrihet
  2. Internrevisjonen ung
  3. Innvandring

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Bjørgulv Braanen: – Hvis du stenger synspunkter ute, gjør du deg dummere og mer sårbar

  2. KOMMENTAR

    Ja, utestenging av motdebattanter er en interessant diskusjon, Lurås

  3. KULTUR

    Mohamed Abdi: – Alle er for en viss form for scenenekt

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Også Aftenposten anklages med jevne mellomrom for å legitimere meninger gjennom å publisere dem. Vi avviser koblingen.

  5. DEBATT

    Er det en menneskerett å kunne ytre hat?

  6. DEBATT

    Utfordrer Aftenposten: «Gjør deres eget journalistiske arbeid på skikkelig vis»