For broren min ble det ikke bare med den ene gangen

Si ;D-innlegg: Broren min forsvant mer og mer. 10 år senere har jeg ennå ikke fått ham tilbake.

Kjære ungdom som er i fasen der du vil utforske ting, som tenker at «det bare blir denne ene gangen». Kjære ungdom som sitter med en tanke om at det er spennende å prøve narkotika.

Du tenker at det er et uskyldig lite forsøk. Du er ung og vil teste ut noe nytt. Mange klarer seg med den ene gangen, eller noen få ganger, men det finnes tilfeller hvor det ikke gjør det, hvor du alltid vil bli på jakt etter noe mer spennende, noe sterkere.

Du tenker sikkert at dette ikke gjelder deg. Men jeg lover, et uskyldig forsøk er nok.

Jeg har en bror. Vi har begge hatt en god barndom, der alt lå til rette for å lykkes. Men broren min var nysgjerrig og ville teste ut ting man helst skal holde seg unna.

Det ble ikke med den ene gangen. I løpet av dager, måneder og år forsvant broren min mer og mer. 10 år senere har jeg ennå ikke fått ham tilbake. Alt dette startet med et lite, «uskyldig» forsøk.

Blitt slem?

Jeg var liten da han begynte. Mamma hadde alltid en forklaring på hvorfor han var som han var. Jeg forsto mer enn hun trodde.

Det var broren min, og jeg måtte følge med på det som skjedde. Jeg fikk høre at broren min var på ferie, men en søvnløs natt fikk jeg høre sannheten i en samtale mellom mamma og noen på telefonen.

Broren min var i fengsel. Jeg tenkte: «I fengsel? Der er det jo bare slemme mennesker!». Hadde broren min blitt slem?

Uendelig mange tanker suste gjennom hodet mitt den natten. Jeg gråt, og jeg hørte mamma gråte på naborommet. Neste dag sto begge opp og latet som ingenting.

Jeg visste at mamma ikke ville takle at jeg også visste, så vi snakket om blomstene som vokste i hagen, og hvor fin den nye, rosa sykkelen min var.

Dagene, månedene og årene gikk. Jeg forsto, og fikk vite mer. Redsel, tårer og mange andre følelser har tatt fast bolig i kroppen min.

En hel familie

Jeg er redd for broren min. Jeg er redd for at broren min plutselig skal ta mer enn kroppen tåler. Hva gjør jeg om jeg mister ham helt? Det er en evig frykt.

Vær så snill, ikke gjør det «uskyldige» forsøket. Dette kan skje med deg, du kan bli den som alltid vil ha mer. Det gjelder ikke bare deg, rundt deg sitter en hel familie som er glad i deg og som bryr seg om deg.

Ikke utsett dem for smerten og den evige usikkerheten. Og ikke minst: Ikke utsett deg selv for det.

Jeg lurer enda på om jeg noen gang vil få tilbake broren min, men jeg håper på fremgang hver dag. Jeg vet at han vil, men han klarer det ikke.

Men jeg lover å holde ham i hånden hele veien. Og jeg vil advare andre: Det ender ikke alltid med ett uskyldig forsøk.

Les flere sterke relasjonshistorier:

• Dette innlegget av Marta Alise Johansen ble mest lest i fjor: Kjæresten min er dømt til fem år i fengsel
• Blogger Eirin Kristiansen: Pappas alkoholproblemer preget oppveksten
• Meg (21): Du er ikke her, mamma. Du er inni deg selv

Podkast: Ungdommen sendte inn spørsmål

Er det normalt å gruble så mye hele tiden? Jeg har en klump øverst i magen. Hva kan det være? Vennen min sliter psykisk. Hva kan jeg gjøre? Lege Mina Adampour og psykolog Aksel Inge Sinding svarer.

Hør den med ett klikk her: