Kjære Nanna

Jeg er jomfru som 19-åring og har aldri vært forelsket. Gjennom hele livet mitt har folk snakket om kjærlighetsforhold, klining, kyssing og sex. Alt dette er fremmed for meg.

Da jeg var yngre, og det kun var et par i femteklasse som hadde kjærester, trøstet jeg meg selv med at «jeg er jo altfor ung for sånt» osv.

Men nå er ungdomsskolen og videregående forbi, og jeg er fortsatt like seksuelt uerfaren som da jeg var ti år. Samtidig er sex og klining en stor del av livet til mange andre på min alder. Jeg føler meg utenfor. Jeg vil oppleve kjærlighet og sex.

Samtidig ville jeg ikke gjort noe sånt med hvem som helst. Et par gutter har hintet om at de er interessert i meg, noe jeg ikke returnerer. Vil jeg aldri bli forelsket? Hilsen jente 19.

  • Sexologisk rådgiver Nanna Klingenberg svarer:

Kjære Jente (19)

Tusen takk for spørsmålet ditt.

Jeg kan ikke svare på om du kan bli forelsket eller ikke, det er det bare du selv som kan finne ut av. Men jeg kan fortelle deg at jeg vet at det er mange som bekymrer seg for det samme.

Kanskje har du ikke møtt noen som vekker de sterke følelsene i deg ennå, kanskje møter du noen snart, eller kanskje har du møtt noen uten å gjenkjenne de følelsene hos deg selv. Det er også de av oss som er aromantiske/aseksuelle, som du kan lese mer om her og her.

Noen av oss forelsker oss lett, mens andre opplever kanskje at man forelsker seg svært sjelden eller aldri, uten at dette betyr at man ikke blir glad i andre.

På film og i bøker vises forelskelse som magiske, store følelser som kommer til uttrykk gjennom voldsomme romantiske gester og ordbruk.

Men det er nok ikke nødvendigvis sånn at Disneys versjon av forelskelse er den som gjelder. For mange kan forelskelse rett og slett være at man føler seg trygg med noen, at man gleder seg til å se en spesiell person, eller at det er noen man synes det er ekstra fint å snakke med. Det er altså ikke alle som opplever forelskelse som å sveve på en rosa sky!

For mange kan det å tillate seg selv å bli forelsket være en ganske stor utfordring. Å møte noen man liker, for så å tillate seg å la de følelsene få vokse, kan være ganske skummelt, og det krever at man klarer å holde seg åpen og sårbar.

Det er heller ikke slik at en forelskelse alltid blir gjengjeldt, og den opplevelsen kan være fryktelig vond. Du skriver at du føler deg utenfor, og det er en vond følelse.

Men det ligger også en stor styrke i å lytte til seg selv og sine egne ønsker fremfor å gjøre som alle andre, og det forteller meg at du er trygg i hvem du er.

Noen gutter er interesserte, men du føler ikke det samme tilbake. Har du reflektert og utforsket noe rundt hvem som kunne interessert deg? Det er jo sånn at mange av oss ikke opplever å passe inn i den heteronormen vi har i samfunnet.

Kanskje du oppdager at du ikke blir tiltrukket av gutter, men av andre kjønn? Eller kanskje oppdager du at det er noe særlig som skal til for at du skal få den ekstra interessen?

Når det kommer til seksualiteten, så kan du utforske masse uten å ha med noen andre. Det å bli kjent med vår egen kropp og seksualitet kan også bidra til at vi blir mer bevisst på hva vi søker etter hos en eventuell partner.

Kjære jente 19, jeg håper du fant litt hjelp i dette svaret. Masse lykke til med utforskningen!

Vennlig hilsen Nanna, sexologisk rådgiver (NACS)