SiD

Jeg kjenner meg mer igjen i Eva enn Sana, selv om jeg bruker hijab | Sumaya Jirde Ali

  • Sumaya Jirde Ali (19)

Ofte i den blendahvite, norske offentligheten så er det vanskelig for min gruppe, muslimske ungdommer, å kjenne seg igjen i det som flimrer på TV, skriver Sumaya Jirde Ali (19). Foto: NRK / Privat

Si ;D-innlegg: Likevel er det seks ting jeg ønsker å trekke frem ved sesong fire:

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Jeg blir ofte spurt om jeg kjenner meg igjen i karakteren Sana i serien Skam. Det blir jeg fordi jeg bruker hijab.

Men hver gang må jeg innrømme at jeg kjenner meg mer igjen i Eva fra første sesong, enn i den karakteren som skal tiltrekke muslimske jenter som seere.

Men selv om jeg ikke kjenner meg så veldig mye igjen i karakteren Sana, så kjenner jeg igjen mange av de forskjellige situasjonene hun opplever.

Her er seks ting jeg liker ved fjerde sesong av serien Skam:

1) Muslimsk ungdom på TV

Først og fremst: Takk, Julie Andem.

Ofte i den blendahvite, norske offentligheten så er det vanskelig for min gruppe, muslimske ungdommer, å kjenne seg igjen i det som flimrer på TV.

Ved å plassere en muslimsk hijabjente i sentrum av en ungdomsserie, så sies det at vi muslimske ungdommer er ungdommer på lik linje med alle andre.

Dette er en anerkjennelse som jeg lenge har ventet på fra medie-Norge.

2) Utfordrer konservative og sekulære

Denne sesongen bryter uten tvil ned fordommer rundt det å være ung muslim i Norge.

Det beste er at både konservative og sekulære mennesker blir utfordret av Skam.

Det beste er at både konservative og sekulære mennesker blir utfordret av Skam

En konservativ muslim hadde ikke dratt på fest, mens en sekulær person ikke hadde bedt bønn på fest.

Sana viser at man fint kan forene to ulike ting.

Selv om den situasjonen ikke er representativ for alle unge muslimer, er jeg likevel sikker på at de fleste vil være muslim på egne premisser.

3) Spagat mellom to kulturer

Muslimske ungdommer i Norge føler ofte at de sitter i en spagat mellom to ulike kulturer.

Forventningene er mange, og kravene er store. Hvem skal tilfredsstilles? Storsamfunnet eller ens eget miljø?

Jeg mener at Skam får frem denne indre konflikten på en fin måte. I tillegg kjenner jeg meg igjen i den sterke siden ved Sana.

Les også

Ung jente skriver: Hver gang ordet jomfru kommer opp hjemme hos oss, får jeg en klump i magen

Hun har alle veggene oppe hele tiden: Hun isolerer og undertrykker følelsene sine.

I mange kulturer er det ikke vanlig å være åpen om egne følelser

I mange kulturer er det ikke vanlig å være åpen om egne følelser.

Dette kan være veldig tungt for ungdommer med minoritetsbakgrunn, for de må alene bære den emosjonelle bagasjen.

4) Ulik forventning til kjønn

Den urettferdige og nådeløse forskjellsbehandlingen og de ulike forventningene til kjønnene i minoritetsfamilier kommer også tydelig frem.

For eksempel under scenen hvor storebroren til Sana er sjokkert over at hun er med på russebuss.

Selv om han selv har vært med tidligere, blir han sjokkert over søsteren. Som mange andre er han sikkert bekymret over hva folk kommer til å si, ettersom minoritetsjenter ikke skal gjøre slikt.

Restriksjoner og uskrevne kjønnsregler slik som denne er både jeg og mange innvandrerungdommer godt kjente med.

Det er bra at serien belyser og indirekte kritiserer urettferdige samfunnsstrukturer.

5) Ikke gi avkall på religionen

I mange kommentarfelt kan man lese kommentarer som krever at Sana skal ta av seg hijaben og forlate islam.

Jeg vil gjerne se Sana være banebrytende, men det trenger ikke gå på bekostning av hennes identitet.

  • Aftenposten intervjuet de skamløse jentene:

Sana er bra som hun er. Hun trenger ikke gi avkall på religionen for å bli akseptert av folk som ikke klarer å like henne for den hun er, men for den de vil hun skal være.

Det religiøse ved Sana tiltrekker ikke bare muslimske jenter som meg, men også andre troende.

Det er flott å se en religiøs karakter i en såpass populær serie. Det forteller oss at religion ikke trenger å være noe man holder innenfor husets fire vegger.

6) Normaliserer ikke å tro

Jeg mener at Andem slår to fluer i en smekk, eller to problemstillinger, når hun gjør karakteren Yousef til en ikke-troende. En frafallen.

Tror man ikke på Allah så er man pr. definisjon ikke en muslim.

Serien forteller oss: A) Muslimske jenter kan bli forelsket i ikke-muslimske gutter og B) bidrar til å normalisere det ikke å tro lenger.

Jeg kan se for meg hvor mye dette kan bety for ungdommer som har vært forelsket i en ikke-muslimsk person, eller de ungdommene som i dag kaller seg muslim, ikke fordi de selv vil, men for familien eller miljøets skyld.

Ved å ta opp disse sakene, så sier Skam at de ser og anerkjenner ungdommenes vanskelige hverdager.

Det er dette jeg mener gjør Skam til Skam.


Les mer om Skam her:

Les også

Ulrikke Falch spiller Vilde. På kvinnedagen skrev hun dette innlegget: Det er ikke rart vi søker til pornoen

Les også

Marte Elvira Rolvsjord: Jeg er ikke muslim. Likevel føler jeg meg som Sana.

Les også

De skamløse jentene: – Sana blir et viktig forbilde for muslimske jenter


Si ;D-podkast: Hvor realistisk er «Skam»?

To elever ved Hartvig Nissen, hvor serien er spilt inn, gir deg svaret. De sier blant annet: - Det finnes hookefester, der det ikke er skam å hooke med flere på en kveld.

  1. Les også

    Der har «Skam» truffet skikkelig!

Les mer om

  1. Skam
  2. Kultur

Relevante artikler

  1. SID

    Takk for at du forstår oss, Andem. Hilsen Abdirahman Hassan (19)

  2. KULTUR

    De skamløse jentene til Julie Andem: Ikke gjør Sana til en helgen

  3. KOMMENTAR

    Fem ting som vil trolig skje i den siste sesongen av Skam

  4. KULTUR

    Neste sesong av «Skam» blir den siste – dette er den nye hovedpersonen

  5. KULTUR

    Hvis Sana radikaliseres, kan dette faget forklare deg hvorfor

  6. KOMMENTAR

    Glem påskefjellet. At Skam gjenoppstår, er det viktigste som skjer neste uke.